SYSSELSETTINGSSNAKK: Ingen har så høy troverdighet på å få ned arbeidsledigheten som Arberiderparti-leder Jonas Gahr Støre. Når den nå faller, er det ikke rart at han heller snakker om sysselsettingsandelen. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
SYSSELSETTINGSSNAKK: Ingen har så høy troverdighet på å få ned arbeidsledigheten som Arberiderparti-leder Jonas Gahr Støre. Når den nå faller, er det ikke rart at han heller snakker om sysselsettingsandelen. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpixVis mer

Arbeidsledighet:

Det finnes alltid et dårlig tall

Arbeidsledigheten synker, men fallende sysselsettingsandel bekymrer fortsatt noen. Hvordan står det egentlig til i arbeidsmarkedet?

Kommentar

En arbeidsledighet på 4,3 prosent, det samme som for tre måneder siden, var overskriften da SSB i morges kunne presentere sine tall for arbeidsmarkedet i andre kvartal, de såkalte AKU-tallene. Alene er verken 4,3 prosent i arbeidsledighet eller null endring siden forrige kvartal noe å hoppe i taket for, men det store bildet bekrefter at norsk økonomi er på bedringens vei.

Arbeidsledigheten i april ble justert ned, antall sysselsatte i fulltid øker, og den gjennomsnittlige lengden på arbeidsledighet og antall undersysselsatte har gått ned. Dette peker mot at situasjonen i arbeidsmarkedet er bedre enn på lenge. Det samme har NAV sine tall for registrert ledighet gjort de siste månedene. Til sammen bekrefter de trenden vi har sett den siste tiden, at arbeidsmarkedet er på bedringens vei, og at regjeringens ekspansive økonomiske politikk har virket mot ledigheten, om enn til en høy pris.

Gårsdagens tall er sammen med NAV-tallene som kommer i morgen den siste oppdateringen på hvordan det står til i det norske arbeidsmarkedet før valgkampen. De vil danne grunnlaget for hva som står på dagsorden når partilederne møtes i Arendal til partilederdebatt mandag 14. august, og for hvilke saker valgkampen vil dreie seg rundt. Med en arbeidsledighet som nå er for høy til å skryte av, og for lav til å kalle en krise, peker det mot at politi- og kommunereformen vil sette tiltakspakker og permitteringsregelverk i skyggen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En fallende arbeidsledighet er selvsagt ikke dårlig nytt for noen, men jubelen var nok større hos regjeringspartiene og Senterpartiets turnebuss enn på Youngstorget i dag morges. Arbeiderpartiet er partiet med klart høyest troverdighet i kampen mot arbeidsledighet, og de ønsker nok også å utnytte nettopp dette i valgkampen. Og det er nok også derfor partiet helt siden ledigheten begynte å falle i fjor har endret retorikken rundt ledighet. Fra å snakke om en dramatisk arbeidsledighet, er fokus flyttet til en ny hovedutfordring: Sysselsettingsandelen.

Sysselsettingsandelen er målet på hvor stor andel av dem mellom 15 og 74 år som på et eller annet vis er sysselsatt. Denne andelen har vært fallende siden finanskrisen, i varierende tempo, og i 2015 satte andelen igjen fart nedover. Fra inngangen av 2015 til i dag har den sesongjusterte sysselsettingsandelen falt fra 68,5 til 67 prosent, som er tallet for mai i år. Bunnpunktet kom i januar med 66,7 prosent. Dette pekes på som beviset på at arbeidsmarkedet fortsatt er langt fra friskmeldt, selv om de offisielle målene på arbeidsledighet er fallende.

Kilde: Statistisk sentralbyrå (ssb.no)
Kilde: Statistisk sentralbyrå (ssb.no) Vis mer

Det er lett å mistenke Arbeiderpartiet for å ha importert denne årvåkenheten for sysselsettingsandelen fra USA, hvor nedgangen i andelen sysselsatte har vært et hett tema siden finanskrisen. I åra etter finanskrisen sluttet mange arbeidsføre amerikanere å melde seg arbeidsledige og falt ut av arbeidsstyrken, fordi de ga opp å finne ny jobb. Slik ble tallet på arbeidsledige som andel av arbeidsstyrken mindre enn det reelt var, og det oppsto en skjult arbeidsledighet. Spørsmålet nå er om det er dette som også forklarer denne fallende sysselsettingsandelen i Norge.

Det korte svaret er at jo da, det svake arbeidsmarkedet forklarer nok noe av fallet, også utover det at den målte arbeidsledigheten er høyere nå enn da sysselsettingsandelen begynte å falle. Men på ingen måte nok til at sysselsettingsandelen skal overta for den målte arbeidsledigheten som vår viktigste indikator for utviklingen i arbeidsmarkedet. Til det er det for mange andre faktorer som også driver fram endringer i sysselsettingsandelen.

Den viktigste av disse er noe så enkelt som at sammensettingen av befolkningen mellom 15 og 74 år stadig endres. For sjansen for å ha inntektsbringende varierer selvsagt med alder, og faller dramatisk rundt pensjonsalderen. Av sysselsettingsstatistikken kan en se at andelen sysselsatte blant 70-åringene er på 16,5 prosent, mens den er 82,8 prosent blant 45-åringene, som er de med høyest sysselsettinggrad av alle.

Den forskjell betyr at det har det en god del å si for sysselsettingsandelen hvor stor gruppen mellom 67 og 74 år er i forhold til dem mellom 15 og 66 år. Og dette forholdet har økt betydelig. De siste ti åra har andelen av befolkningen mellom 15 og 74 år som har passert 67 år økt fra 7,3 til 9,9 prosent, og veksttakten har vært særlig høy de siste åra. Det slår kraftig ut i sysselsettingsandelen.

En annen endring i sammensetningen de siste åra er den økte bosettingen av flyktninger. Flyktninger har en så svak tilknytning til arbeidslivet de første åra i Norge at bosettingen av nyankomne er noe man må ta hensyn til når man vurderer nedgangen i andelen sysselsatte. I 2015 og 2016 ble det i snitt bosatt 13 317 flyktninger, mer enn dobbelt så mange som snittet for de tre foregående åra. Selv om man ikke har trukket fra dem utenfor gruppen mellom 15 og 74 år her, er økningen så høy at et synlig utslag på sysselsettingsandelen på kort sikt er sannsynlig.

Hvordan arbeidslivet gradvis begynner senere og senere påvirker også sysselsettingsandelen, direkte og indirekte. Det blir flere og flere studenter, som studerer lenger og lenger. Disse har naturlig nok en lavere sysselsettingsandel (selv om deltid også teller med) enn andre grupper, men de vil også være mer utsatt for å miste deltidsarbeidet i nedgangstider. Det går også klart fram av sysselsettingstallene, som viser at det er de under 27 år som har opplevd den største nedgangen i sysselsettingsandel de siste åra. Man kan si mye om nivået på studiestøtta, men arbeidsledighet blant ferdigutdannede er en god del mer alvorlig enn å ikke finne deltidsjobb.

Men det er også her, i tallene for denne gruppen under 27 år, at vi finner den størst grunnen til bekymring i arbeidsmarkedet akkurat nå. I overgangen mellom utdanning og heltidsarbeid er arbeidstakere ekstra sårbare for dårlige tider, og det vil også prege deres framtidige karrieremuligheter om de blir gående uten arbeid lenge. Og derfor er det urovekkende at fallet i sysselsetting blant dem under 27 år er så stort at det ikke bare kan forklares alene av at studenter sliter med å få deltidsjobb.

Aller mest alvorlig blir det om disse gir opp, og slutter å lete etter jobb. De siste årene har en både sett økte ledighetstall for unge, og fall i hvor mange som er en del av arbeidsstyrken. Derfor er det betryggende å se at arbeidsledigheten blant unge mellom 15 og 24 år også har fått en nedadgående trend, og at andelen som svarer at de enten har eller leter etter jobb nå er stigende. Personer i alderen 15-29 år som verken er sysselsatt eller under utdanning har også ligget stabilt de siste åra.

Erfaringer tilsier at det er de gruppene som har svakest tilknytning til arbeidsmarkedet som seinest får nyte godt av at forholdene bedrer seg. Også det lover godt for denne gruppen, om økonomien og arbeidsmarkedet fortsetter å bedre seg.

Leter man i arbeidsmarkedstallene, vil en alltid finne tall som kan gi grunn til bekymring. Slik er det også nå. Den høye ledigheten blant unge er fortsatt urovekkende, men også der ser ting ut til å bedre seg. Hovedbildet er at arbeidsledigheten nå er på vei ned, og at det er fordi det går bedre i Norge. Den lave sysselsettingsandelen bryter ikke med dette. Og det skal vi være glade for.