FESTIVAL: - Det er ikke bare grøftefylla, MDMA-pupillene og diamanttatoveringene som gjør at selv en dame i midten av 20-åra begynner å telle sine egne rynker, skriver Marie Røssland. Foto: Ververidis Vasilis / Shutterstock / NTB scanpix
FESTIVAL: - Det er ikke bare grøftefylla, MDMA-pupillene og diamanttatoveringene som gjør at selv en dame i midten av 20-åra begynner å telle sine egne rynker, skriver Marie Røssland. Foto: Ververidis Vasilis / Shutterstock / NTB scanpixVis mer

På kornet:

Det finnes flere måter å si «hold kjeft» på. Jeg liker dem alle

«Å ja. For du er på konsert?»

Meninger

Nå er den tida på året igjen. Festivalsommeren går mot slutten, og alt fra barneforeldre til hipstere samles i Tøyenparken i Oslo for å drikke øl, poste bilder på sosiale medier -og høre litt på musikk.

Det siste er tilsynelatende det minst viktige.

Tidligere i sommer var jeg på en festival med en litt lavere gjennomsnittsalder blant publikum enn min egen. Der måtte jeg flere ganger forlate plassen jeg hadde kapret midt foran scenen, i frykt for å drukne i et hav av overtente 18-åringer med overfylte ølglass.

  • På kornet er et daglig skråblikk fra Dagbladets journalister.

Da er det fint å kunne dra på Øyafestivalen og føle seg litt ung. Litt ung.

Det er ikke bare grøftefylla, MDMA-pupillene og diamanttatoveringene som gjør at selv en dame i midten av 20-åra begynner å telle sine egne rynker.

Det verste er de ordentlig voksne. De som endelig har fått barnevakt og skal gjenoppleve ungdomsåra sammen med verdens beste kollegaer.

Jeg møtte en gjeng av dem i fjor, da stort sett hele festivalen var samlet foran den største scenen. Siste artist var gått på. En slik «syngedame» med bare rolige sanger. Populær, solgt mye plater og greier.

Det var litt vanskelig å høre henne, samtidig som at jeg fikk full innblikk i problemene med den litt irriterende kollegaen som ikke var der. Det var gjengen glad for, for de lo masse.

Etter noen minutter tok jeg mot til meg.

«Unnskyld», sa jeg forsiktig.

«Kan dere kanskje snakke litt lavere?»

Flere av dem så på meg. Det var ikke så lett å se om de var forlegne eller sinte. Jeg er, den dag i dag, fortsatt usikker på hva de egentlig tenkte, for det eneste jeg hørte var:

«Å ja. For du er på konsert?»

Noen minutter seinere hørte jeg, da fra litt lenger bak meg:

«Hold kjeft!», brølte en mann, og han var til og med yngre enn meg. Da lyttet de, en liten stund i hvert fall.

Det finnes flere måter å si «hold kjeft» på. Jeg liker dem alle.