MER TIL SKOLE: «Kvalitet koster. Derfor har den rødgrønne regjeringen sørget for 40 milliarder mer til kommunene, etter nullvekst under Erna Solberg,» skriver kronikkforfatterne. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix
MER TIL SKOLE: «Kvalitet koster. Derfor har den rødgrønne regjeringen sørget for 40 milliarder mer til kommunene, etter nullvekst under Erna Solberg,» skriver kronikkforfatterne. Illustrasjonsfoto: NTB ScanpixVis mer

Det finnes ikke gjennomsnittselever

Det er fullt mulig å gi alle utfordringer på sitt nivå uten å sortere elevene etter resultater.

Hver dag tar skolen imot mer enn 800 000 forventningsfulle barn og unge. Felles for disse er at de er forskjellige. Elevene har ulike interesser, talenter, drømmer og behov. Vår visjon er at alle får brukt sine evner best mulig, og at den enkelte møter utfordringer slik at de tilegner seg mest mulig kunnskap gjennom skolegangen.

Norsk skole går i riktig retning. Internasjonale undersøkelser viser at elevene leser og regner bedre enn før. OECD trekker fram Norge som et av landene i verden med størst framgang i naturfag. Samtidig opplever vi at frafallstallene i videregående opplæring er på vei nedover. Satsing på skole og kunnskap gir resultater.

LIkevel forteller Elevundersøkelsen at hver femte elev ikke møter nok utfordringer på skolen. I verste fall betyr det at 160 000 elever kjeder seg gjennom skoledagen fordi arbeidsoppgavene ikke gir nok stimulans. Tilpasset opplæring har vært visjonen i norsk skole gjennom flere tiår, men vi er ikke i mål. Derfor er det nødvendig å se på nye og mer offensive virkemidler.

Arbeiderpartiet vil bygge framtidas kunnskaps-Norge, et Norge hvor alle får ta del i kunnskapssamfunnet, ikke bare de få. Det gjelder elevene som har problemer i ulike fag, men det gjelder også de elevene som trenger vanskeligere oppgaver å bryne seg på. Skolen må møte den enkelte på hans eller hennes premisser. Det er et ambisiøst mål, men fullt mulig å nå.

Næringsminister Trond Giske
Næringsminister Trond Giske Vis mer

For det første må vi erkjenne at det ikke finnes «gjennomsnittselever». Noen elever er gode i matte, andre i naturfag, kroppsøving eller samfunnsfag. En elev som sliter i ett fag, kan være dyktig i andre fag. Dessuten har alle elever mulighet til å utvikle seg. Det finnes gode eksempler på barn som sliter i et fag, men som likevel lykkes etter å ha fått den riktige lærere og den riktige oppfølgingen.

Mange elever trenger ekstra hjelp. Derfor må skolen bruke mye ressurser på å få med alle. Men samtidig må vi ikke være redde for å løfte fram forbildene. Som i idretten må det være lov å lykkes i skolen. Vi trenger en skole som støtter opp om elever med ekstraordinært talent og stor arbeidsinnsats, like mye som vi trenger en skole som støtter de som er svake i et fag.

Når vi skal styrke skolen, må vi velge de tiltakene som virker. Høyre og Frp har tørket støv av gamle ideer om eliteklasser og nivådeling. Disse forslagene har verken støtte i forskning eller blant elev- og lærerorganisasjonene. Den anerkjente professoren John Hattie har oppsummert 52 000 studier som involverer 83 millioner elever - og funnet at nivådifferensiering har svært liten effekt. Med slike eksperimenter risikerer man også feilplassering og forsterking av sosiale forskjeller, noe flere land har fått erfare.

Forslagene om eliteklasser må også sees i sammenheng med at Høyre og Frp vil konkurranseutsette og privatisere den norske fellesskolen. Høyre viser ofte til den borgerlige regjeringen i Sverige. Der har privatskolepolitikken ført til større forskjeller, men ikke bedre resultater. OECD framholder skolesystemer med «små forskjeller og liten segregering» som viktige suksessfaktorer for å oppnå gode resultater.

Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson Marianne Aasen.
Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson Marianne Aasen. Vis mer

Det er fullt mulig å gi alle utfordringer på sitt nivå uten å sortere elevene etter resultater. Regjeringen har åpnet for at ungdomsskoleelever kan ta fag fra videregående opplæring. Tilsvarende kan elever på videregående skoler få godskrevet fag på universiteter og høyskoler. Altfor få kommuner bruker disse tilbudene i dag, på landsbasis er det under tusen ungdomsskoleelever som tar fag fra videregående. Fordypning, som de nye valgfagene åpner for, vil også gi nye muligheter. Gjennom mer valgfrihet og fleksibilitet kan skolen gjennomføre mer tilpassede undervisningsopplegg.

Å gå i klasse med elever med ulikt faglig nivå og ulike egenskaper, gir en viktig sosial kompetanse som elevene vil trenge i det arbeidslivet de går inn i. I tillegg kan det til og med styrke læringen. Skoleforskeren Jo Boaler har i fire år sett på matematikkutviklingen til 700 amerikanske tenåringer. Elever som gikk i blandede grupper, oppnådde bedre resultater enn elevene som gikk i grupper der alle elevene lå på det samme faglige nivået. Faktisk viste det seg at den gruppen elever som oppnådde best resultater i studien, var satt sammen av elever på ulike nivåer, som fikk ansvar for å hjelpe hverandre i læringsarbeidet.

Skolen må bli langt flinkere til å ta i bruk ny teknologi. Digitale løsninger muliggjør spesialisering og mer tilrettelegging. Dyktige pedagoger, grafikere, teknologer og fagfolk kan gjennom nye digitale læremidler fornye norske klasserom og hjelpe elever og lærere til å skape en bedre skole. På den måten vil det være mulig å gi utfordringer på hver elevs ferdighetsnivå i et helt annet omfang enn tradisjonelle skolebøker tillater.

En bedre skole handler aller mest om dyktige lærere. De er kunnskapsskolens viktigste ressurs. Det er ikke mulig å realisere målet om tilpasset opplæring uten faglig kompetente og motiverte lærere som har tid til å følge opp elevene sine. Dyktige pedagoger som klarer å formidle tydelig forventninger, presise tilbakemeldinger og god elevvurdering, er avgjørende for å lykkes med tilpasset opplæring. Forsterket lærerutdanning og økt fokus på klasseledelse i etter- og videreutdanningsstrategien er viktig.

Tid til elevene og en satsing på kunnskap krever mer enn festtaler. Kvalitet koster. Derfor har den rødgrønne regjeringen sørget for 40 milliarder mer til kommunene, etter nullvekst under Erna Solberg. Økt lærertetthet, oppussede skolebygg, bedre utstyr og læremateriell kommer ikke av seg selv. Satsing på skolen blir vanskeligere hvis pengene i stedet skal brukes på skattekutt. Derfor vil vi fortsette å sette skole og kunnskap foran skattekutt. Den norske skolen trenger konkrete praktiske tiltak som bedrer kvaliteten, ikke ideologiske høyreeksperimenter som ikke virker.