«HUMØRLØS KLIMAKAMP»: - Det finnes ikke noe mer gravalvorlig og humørløst enn norske klimatopper, skriver kronikkforfatteren - og illustrerer det med følgende spørsmål: Husker du sist gang du så Frederic Hauge i Bellona smile? Foto: NTB Scanpix
«HUMØRLØS KLIMAKAMP»: - Det finnes ikke noe mer gravalvorlig og humørløst enn norske klimatopper, skriver kronikkforfatteren - og illustrerer det med følgende spørsmål: Husker du sist gang du så Frederic Hauge i Bellona smile? Foto: NTB ScanpixVis mer

Debatt: Klima

Det finnes ikke noe mer gravalvorlig og humørløst enn norske klimatopper

Klimalederne skremmer folk bort fra klimakampen. Den norske miljøeliten opptrer på en måte som skader klimakampen.

Meninger

Likheten mellom klimaeliten og enkelte ekstreme religiøse sektledere er stor. Det er et problem. Skal vi løse klimakrisen trengs det stor deltakelse og engasjement fra folk flest. Klimalederne skremmer folk bort fra klimakampen.

1. Tro på saken er ikke nok – du må tro som oss

Det er ikke nok å tro på menneskeskapte klimaendringer for å bli akseptert som klimaengasjert. Du må også akseptere klimaelitens syn på verden og ulike virkemidler til punkt og prikke. Om ikke vil du bli forsøkt utstøtt.

Geir Pollestad
Geir Pollestad Vis mer

Jeg tror selv på at klimaendringene er menneskeskapte. Da jeg stilte spørsmål på Twitter om beregninger av klimagassutslipp fra landbruket, kom det umiddelbart fra statssekretær i Klimadepartementet, Sveinung Rotevatn (V): «Dette er rett og slett klimafornekting». Da jeg uttalte meg kritisk til den såkalte «EAT-rapporten», skrev leder i WWF, Bård Vegard Solhjell, at Senterpartiet hadde «teke steget frå pådrivar, via støttespelar til motstander.»

Så kort veg er det til fordømmelse.

2. Udemokratisk organisering

Klimaorganisasjoner har stort sett ikke noe velfungerende medlemsdemokrati. Noen få personer bestemmer det meste. Vanlig organisasjonsdemokrati der folk er medlemmer som kan påvirke driften av organisasjonene gjelder ikke.

WWF, Bellona og Zero er eksempel på våre fremste klimaorganisasjoner. Ingen av disse er medlemsorganisasjoner. Noen få personer bestemmer og fremmer synspunktene.

3. Tungetale

Klimapolitikkens tungetale baserer seg på kjente ord, men ordene settes sammen på en måte som gjør det tilnærmet uforståelig for vanlige folk.

Da klimaminister Ola Elvestuen ble intervjuet av NRK under klimatoppmøtet i Katowice, var tungetalen så intens at NRK senere måtte invitere statssekretæren hans for å forklare hva som ble sagt.

Alle interessegrupper jeg møter er opptatt av å snakke mest mulig folkelig og forståelig. Unntaket er klimaorganisasjonene, der det virker som det å bygge opp et mest mulig ekskluderende språk er et selvstendig mål.

4. Humor forbudt

Det finnes ikke noe mer gravalvorlig og humørløst enn norske klimatopper. Du kan spøke med det meste i livet, men drar du en spøk om klimaet er du ille ute.

For noen år siden satt en norsk stortingspolitiker snøfast på en flyplass i Amsterdam. Han la ut bilde av dette og skrev «klimakrise meg midt i røvi.» Alle andre forsto det var en spøk. Politikeren ble tauet inn til radioprogrammet «Dagsnytt Atten» av klimabevegelsen med forventning om en unnskyldning.

Og husker du sist gang du så Frederic Hauge i Bellona smile?

5. Dobbeltmoral

«Lev som jeg sier, ikke som jeg gjør.» Dobbeltmoral er en øvelse som beherskes av mange klimatopper.

Det er jo et paradoks at Gunnhild Stordalen formaner til vanlige folk hva de skal spise for å redde klimaet. Det virker ikke engang som om det slår henne at om vi alle på jorden hadde levd som henne så hadde vi ikke hatt noen klode å redde i dag.

6. Det du gjør er aldri godt nok

Ros er en ekstremt sjelden vare fra klimabevegelsen. Aldri er noe godt nok. Det finnes ingen politikkområder der misnøyen er så stor og grunnleggende som blant klimatoppene. Det spiller ikke noen rolle om klimaministeren er fra SV eller Høyre - miljøbevegelsen er sjelden eller aldri fornøyd.

7. Løsningen

Jeg er sikker på at dette vil bli møtt med både «pføy» og «dobbelt-pføy» av klimatoppene. Men klimasaken er for viktig til at vi kan la den drukne i oppblåste selvbilder og autoritære frontfigurer. Vi må folkeliggjøre klimadebatten. Det er ikke så vanskelig. Her er mine tips til klimabevegelsen:

* Oppmuntre alle som vil bidra.
* Ros de framskritt som gjøres.
* La folk få være med å bestemme.
* Snakk så vanlige folk forstår dere.
* Lev som dere snakker.
* Det er lov å le selv om saken er alvorlig.

Får ikke klimabevegelsen folk flest med på laget, så er det klimaet som taper. Klimabevegelsen kan og skal ikke være en snever sekt som i dag. Den må bli en folkebevegelse. Da må det være rom for helt vanlige mennesker.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.