TVERT IMOT: Styreleder Gunn Wærsted og konsernsjef Sigve Brekke i Telenor gikk til det uvanlige skritt å kalle inn til pressekonferanse etter at Berit Svendsen gikk av. De forsikret at deres hensikter hadde vært de beste. Foto: Tore Meek / NTB scanpix
TVERT IMOT: Styreleder Gunn Wærsted og konsernsjef Sigve Brekke i Telenor gikk til det uvanlige skritt å kalle inn til pressekonferanse etter at Berit Svendsen gikk av. De forsikret at deres hensikter hadde vært de beste. Foto: Tore Meek / NTB scanpixVis mer

Absurd pressekonferanse i Telenor

Det finnes ingen gode svar på hvorfor Berit Svendsen måtte gå av

Sigve Brekke hadde ingen troverdig forklaring.

Kommentar

Pressekonferansen i seg selv var oppsiktsvekkende. Det hører til sjeldenhetene at konsernsjefen og styrelederen i et stort internasjonalt selskap innkaller pressen for å forklare hvorfor en leder i selskapet har gått av.

Toppledere i næringslivet kommer og går på dagen, som kjent, uten at noen avkrever en forklaring på hvorfor. Det er derfor de har så feite sluttpakker.

Men i formiddag følte altså konsernsjef Sigve Brekke og styreleder Gunn Wærsted et sterkt behov for å fortelle hvorfor sjefen for Telenor Norge og Skandinavia hadde gått av. Det vil si, det var ikke stort de kunne fortelle siden det meste av interesse har foregått i «fortrolige samtaler» med Berit Svendsen.

Samtaler som de siste ukene ikke har vært så fortrolige. Det har lekket som en sil fra hovedkvarteret på Fornebu; om hvordan Brekke har prøvd å kvitte seg med Svendsen helt siden han fikk jobben mange mente hun burde hatt, inkludert Svendsen selv. Eller det var kanskje ikke så mye at Svendsen mente hun var en bedre kandidat enn Brekke, men at hun i hvert fall burde hatt en rimelig sjanse til å bli vurdert før Jon Fredrik Baksaas pekte ut sin etterfølger, slik Sigve Brekke nå ser ut til å ha gjort ved å erstatte Svendsen med kompisen Petter-Børre Furberg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Budskapet fra Sigve Brekke til pressen i formiddag kan oppsummeres i ett uttrykk: Tvert imot.

Alle påstander om ondt blod i toppledelsen i Telenor, er bygget på en stor misforståelse. Sigve Brekke har tvert imot hatt et svært godt forhold til Berit Svendsen, som han tvert imot har den største tillit til og respekt for. Brekke prøvde ikke å kvitte seg med Svendsen ved å tilby henne jobber han visste hun verken ville ha eller kunne ta, først i øst-Europa og så i Thailand. Nei, tvert imot, han mente å gi henne kompetanse som en dag, hvem vet, mirakler har skjedd før, kunne gjøre henne til en mulig kandidat som etterfølger.

Alle vet at det toget har gått for Berit Svendsen. At andre, eller mer bestemt en annen, allerede er satt på konsernsjefsporet, slik Brekke i sin tid ble av Baksaas. Å høre Brekke og Wærsted legge ut i fullt alvor at saken nærmest handler om karriereplanlegging for en 55-åring som har jobbet i konsernet i 30 år, virket lett absurd. Det finns andre ord for det, men la meg nøye meg med å si at det ikke var mange som trodde på forklaringen.

Svendsen gadd ikke jatte med lenger når Brekke begynte å kaste til henne tilbud hun ikke kunne avslå. Hun avslo. Bra for henne. Hun har gjort en fremragende jobb i Telenor og vil ikke mangle nye tilbud. Hvorfor skal hun bruke de siste åra av sitt yrkesliv på en ledelse som ikke verdsetter henne slik hun fortjener?

De ansatte er enig. Klubblederen i El og IT kaller det en «mørk og trist dag i Telenors historie» og ser vanskelig for seg hvem som kan fylle Svendsens sko.

At Gunn Wærsted går god for Brekkes «tvert imot, dette handler om videreutdanning»-historie er bare sørgelig. For et par år sida ba Wærsted tvert imot Brekke om å vurdere sin posisjon. Han nektet, og hun lot det passere uten for skams skyld å trekke seg på grunn av manglende støtte i styret. Daværende næringsminister Monica Meland klarte heller ikke å rydde opp.

Sigve Brekke fikk en elendig start på sin drømmejobb som konsernsjef. Hans triumf druknet i bråket om forbigåelsen av Svendsen og kritikken av at kvinner ikke hadde nådd opp. Kort tid etter ble han attpåtil tatt i CV-fusk. Skylda for denne miserable starten var lett å plassere. Det må ha vært bittert å se Svendsen bli omtalt som den rettmessige arvtakeren og selv bli avskrevet som en som hadde blitt håndplukket av gutteklubben.

Kan Brekkes forsøk på å tvangssende Svendsen til Thailand for å få erfaring fra Asia ha noe for seg? Hm, ja, kanskje, hvis Svendsen hadde vært et yngre talent Telenor ønsket å gi en karriere. En som manglet toppledererfaring.

Verken Jon Fredrik Baksaas eller hans forgjenger Tormod Hermansen hadde særlig internasjonal erfaring, men Gunn Wærsted avviser det som at de opererte i gamle dager. Nå er det nye tider. Da holder det ikke en gang å ha jobbet 30 år i selskapet, de syv siste i konsernledelsen og vært leder av et av konsernets største og viktigste virksomhetsområder. Ut må du.

Hvorfor høres det akkurat like gammelt ut som i gamle dager?

Svendsen var villig til å reise ut. Om halvannet år, når barna hadde blitt voksne. Men selv ikke det holdt for Brekke og Wærsted. På pressekonferansen hevdet Wærsted at Brekke hadde strukket seg langt. På papiret kan det kanskje se slik ut. I virkeligheten startet Telenor i vår en prosess mot Svendsen som de måtte ha visst hadde bare ett utfall.

Det er slik som skjer i toppen av næringslivet. Ledere krasjer med hverandre, og når sjefen av ulike grunner motarbeider deg, er det bare å pakke sammen. Gunn Wærsted kan ikke annet enn å støtte sin konsernsjef så lenge hun ikke kan sparke ham.

Så Berit Svendsen pakket sammen. Hun får ifølge rapporter med seg en sluttpakke på 9,9 millioner kroner og trolig er innboksen hennes allerede full av nye tilbud, ikke minst styreverv. Det er ingen grunn til å gråte for Berit Svendsen. Hun kunne dessuten forlate Telenor i visshet om at hun har et glimrende ettermæle, både industrielt og blant de ansatte.

Det er likevel grunn til å være betenkt over Berit Svendsens skjebne. Hun har vært en pioner i telebransjen uavhengig av kjønn, men i tillegg en uvanlig viktig rollemodell for yngre kvinner og jenter i en mannsdominert bransje. Man kan forsøke å fortelle historien hennes slik Telenor-ledelsen gjorde i dag med; nei, tvert imot, vi gjorde alt for Berit. Men det var hun som takket nei. Det var hun som var den vanskelige. Etter alt Sigve gjorde for henne, etter at han hadde strukket seg lengre enn langt, stakkars mann, sa hun likevel nei.

Eller det er mulig å se historien som et eksempel på hvor vanskelig det er for kvinner å nå opp i en så mannstung bransje. Telenor kunne ta lærdom av at så mange av deres kvinnelige ledestjerner har sluttet. Og til slutt, den største av dem alle.

Det er alltid noe som mangler hos disse kvinnene. Først var det utdannelse, så var det erfaring, så var det den rette utdannelsen og den rette erfaring, så var det linjekontroll og operativ erfaring. Det fortsatte i det uendelige til det ble synlig at selv for en kvinne som hadde gjort alt som ble krevd av henne, så var ikke det nok.

Det var kanskje det Berit Svendsen innså. At selv om hun tilbrakte år i Asia og fikk det på CV-en, selv en ekte CV, så ville ikke det holde. Brekkes omsorgsfulle karriereplanlegging var ikke oppriktig.

Så hun sa nei. Dette gidder jeg ikke mer.

Å høre konsernsjefen og styrelederen i Telenor omtale en av de mest framgangsrike lederne i Telenor i moderne tid som en som trenger et kompetanseløft, er uvirkelig. Det er nesten så du hører Berit Svendsens sagnomsuste trillende latter i bakgrunnen.