Det er et av de eldste demagogiske triks i historien. Når fienden er lite synlig, må han blåses opp for å virke truende og passe inn i fortellingen. Helst skal det gjøres med en tradisjon eller en sak alle har et forhold til. Og som derfor egner seg til å skille oss fra dem, det gode fra det onde, svart fra hvitt. Et område der dette skjer uavlatelig er i den såkalte kulturkampen, et felt som handler lite om kultur, men mye om etniske og religiøse motsetninger. Ikke sjelden også om regelrett rasisme.

Like sikkert som at FrP snakker om innvandring de to siste ukene før et valg, brukes 17. mai og jula til å markere forskjellen på folk som mener de er ekte nordmenn, og alle de andre. De andre er i hovedsak muslimske innvandrere, noen ganger også jøder. Nå nærmer det seg jul og det er tid for å stå opp for svineribbe og en blond Jesus. Som bestilt kom reportasjen i Telemarksavisa der det ble slått fast at elevene på Seljord barne- og ungdomsskole ikke lenger får si «julemat» eller «juleball», men må bruke begrepene «tradisjonsmat» og «skoleball».

Det ble selvsagt leven av det hardeste slaget i sosiale medier som rant over av feilaktige påstander, grov stempling av personer og rasistisk språkbruk. For noen er det åpenbart en stor tilfredsstillelse å tro at de får bekreftet sine fordommer. Problemet var et saken ikke bare hadde en hake, men mange. Ingen muslimer i Seljord hadde bedt skolen om å endre begrepsbruken knyttet til jul. Det forelå ikke noen føringer fra skoleledelsen eller kommunen heller. Derimot hadde skolen for mange år siden vært forsiktig med å bruke ord med jul i omtalen av sine arrangementer, ifølge Filter Nyheter. Av hensyn til elever med bakgrunn i den kristne sekten Jehovas vitner. Den forsamlingen feirer ikke jul.