ÅRET ER 1991: Miki Manojlovic spiller Divko, som flytter hjem til Bosnia-Hercegovina på et uheldig tidspunkt.
ÅRET ER 1991: Miki Manojlovic spiller Divko, som flytter hjem til Bosnia-Hercegovina på et uheldig tidspunkt.Vis mer

«Det finnes jo ingen grunn til at hun skal forlate huset uten ham»

Mannsjåvinisten Divko møter realitetene i «Sirkus Columbia».

FILM: Danis Tanovic er mest kjent for den formsikre «Ingenmannsland», en absurd komedie som foregår under krigen i Bosnia og som vant Oscar for beste utenlandske film i 2001. I «Sirkus Columbia», bygget på en roman av Ivica Dikic, har han forflyttet seg enda et par år tilbake, til 1991, like før stridighetene bryter løs.  

Divko (Miki Manojlovic), en bosnisk kroat, kommer tilbake til sin landsby i Hercegovina etter tjue år i tysk eksil. Kommunistene som tvang ham på flukt har mistet makten, Divkos venner har overtatt og nå skal han ha tilbake til velfortjente plass i lokalsamfunnet.

Hjerteløs  
Divko kommer kjørende i sin antikke Mercedes, med en vakker ung kjæreste ved sin side. Men så begynner han å oppføre seg merkelig. Først oppsøker han sin fetter borgermesteren, som innkaller politiet og deretter brannvesenet for å kaste Divkos kone, som han ikke har sett på tjue år, ut av huset han eier. Han har også en sønn, tjue år gamle Martin, som han ikke ser ut til å bry seg om.

Det naturlige ville være å spørre seg hva slags hjerteløs drittsekk denne Divko er. Han føler seg tydeligvis fortjent til en stor grad av respekt, sprader rundt med kjæresten som trofé, ødelegger livet for sin kone og sønn og lurer på hva kjæresten skal med egen husnøkkel: Det finnes jo ingen grunn til at hun skal forlate huset uten ham.  

Kattejammer  
Når de mellommenneskelige relasjonene foregår på dette nivået, er det imidlertid grenser for hvor lenge man kan la seg fascinere av en mutt mannssjåvinist som bare lager dårlig stemning rundt seg. «Sirkus Columbia» prøver delvis å være en alvorlig komedie, men regissør Tanovic finner ikke den rette balansen. Blant annet brukes altfor mye tid på å lete etter katten Bunny, som er det eneste vesenet Divko viser at han har genuine følelser overfor.  

Alvoret i bunn dreier seg selvsagt om lidelsene som forårsakes av menns dårskap og gammelt fiendskap som slår ut i full krig når Jugoslavia oppløses, men når Tanovic samtidig vil skildre et familiedrama, velger han for mange psykologiske snarveier for å få plottet til å gå i hop.