OSTEHØVELKUTT: Hvert år foreslår Regjeringen et flatt ostehøvelkutt i offentlige budsjetter, og hvert år økes kuttet i budsjettforhandlingene mellom Høyre, Frp, Venstre og KrF. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
OSTEHØVELKUTT: Hvert år foreslår Regjeringen et flatt ostehøvelkutt i offentlige budsjetter, og hvert år økes kuttet i budsjettforhandlingene mellom Høyre, Frp, Venstre og KrF. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer

Avbyråkratiseringsreformen:

Det finnes klokere måter å effektivisere offentlig sektor på enn ostehøvelkutt

Uegnet ostehøvel.

Meninger

Følger man den politiske debatten, skulle man tro at statsapparatet svømmer over av unyttige byråkrater, som det skulle være rimelig enkelt å klare seg uten. Så enkel er virkeligheten heldigvis ikke. Selv under den blåblå regjeringen har antallet byråkrater vokst betydelig.

For å blant annet bøte på denne utviklingen har regjeringen i sine statsbudsjetter lagt opp til den såkalte Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.

«Reformen» går ut på at alle statlige virksomheter får redusert sine tildelinger med 0,5 prosent hvert år. Slik skal man gjennom ostehøvelkutt hente ut den underliggende produktivitetsveksten i driften av alt fra kriminalomsorgen til NAV, og heller bruke gevinsten på målrettede satsinger.

Intensjonen med en slik desentralisert effektivisering av offentlig sektor er god. Også i offentlig sektor er det potensial for effektivisering, og å overlate ansvaret for å utføre den til virksomhetene skulle i teorien gitt bedre resultater enn toppstyring fra regjering og storting.

Dessverre har ikke de årlige kuttene vært noen suksess. Det skyldes ikke minst ulikheten innad i offentlig sektor. Noen virksomheter har kommet lenger enn andre i digitaliserings- og effektiviseringsprosesser, og noen er mer arbeidsintensive enn andre.

En vilkårlig sats straffer virksomheter som allerede har plukket lavthengende frukter eller som er særlig arbeidsintensive. Det er ikke nødvendigvis den beste måten å effektivisere på.

En annen sentral grunn til at reformen ikke virker som den skal er den årlige usikkerhet rundt størrelsen på hvor mye som skal spares inn. Gang på gang har satsen blitt jekket opp i budsjettforhandlingene mellom regjeringen og samarbeidspartiene.

Effektivisering krever planlegging og investeringer, noe som blir vanskeligere når det er usikkerhet rundt de årlige rammene for driften.

De siste par åra har konsekvensene av disse ostehøvelkuttene blitt tydeligere og tydeligere. I domstolene tårner saker seg opp. I den arbeidsintensive kriminalomsorgen går innstrammingene utover de innsattes rehabilitering.

Heldigvis ser det ut til at dette også er i ferd med å sige inn hos de borgerlige budsjettkameratene. I den seineste budsjettavtalen skjermes domstolene og spesialisthelsetjenesten fra økt sats.

Forhåpentligvis vil også resten av statens oppgaver skjermes fra de borgerliges vilkårlige avbyråkratiseringspåfunn. Det finnes klokere måter å effektivisere offentlig sektor på. Regjeringen bør heller intensivere arbeidet med å implementere dem.