Anmeldelse: «Marguerite»

- Det fins flere slike «kråker» i musikkhistorien

Solid, morsomt og sårt kvalitetsdrama.

FILM: Er sannheten å foretrekke? Særegne Olga Marie Mikalsens Solo-fremføring av «Hurra for deg som fyller ditt år» fra 1994 er et høydepunkt i norsk musikk- og reklamefilmhistorie. I et intervju ble hun spurt: «Olga Marie, når du synger dine alvorlige sanger, så hender det jo at publikum ler hemningsløst. Hvordan reagerer du på det? Ja, jeg tenker som sånn at den som ler sist, ler best.» Nå kan det jo også hevdes at den som ler sist, ler alene.

Marguerite

5 1 6

Drama

Regi:

Xavier Giannoli

Skuespillere:

Catherine Frot, André Marcon, Michel Fau, Christa Theret,Denis Mpunga, Sylvain Dieuaide, Aubert Fenoy

Premieredato:

07.10.2016

Aldersgrense:

6 år

Orginaltittel:

Marguerite

«Særegen stemme.»
Se alle anmeldelser

Alt eller intet

Og det ligger unektelig en stor ensomhet i kjernen av den franske filmen «Marguerite». Baronessen «Marguerite Dumont» (herlig spilt av Catherine Frot) mangler Mikalsens selvbevissthet, og hennes stilltiende, jublende salong omkring 1920 holder henne for narr. Det er ikke som i «Citizen Kane» (1941), der en kvinne blir tvunget til en operakarriere, til tross for at hun verken vil eller kan. Ingen peker på baronessens nye klær før et par opportunistiske anarkistiske kritikere ser sitt snitt til å bruke henne. Hun higer etter smiger, og «vi kunne solgt henne hva som helst» og «hun blir redningen vår», sier de unge mennene.

Men hennes naive og ektefølte tilnærming til musikken vinner likevel på et vis til sist. Karakteren er basert på Florence Foster Jenskins, som nylig ble portrettert av Meryl Streep på det store lerretet. Det fins flere slike «kråker» i musikkhistorien, som Mrs. Miller, Anna-Lisa Ingemannson eller Wing. Og i dagens «autotune»-musikk er disse «out-of-tune»-damene en deilig avveksling. Vi blir først satt i en posisjon der vi synes synd på «Marguerite», ved at vi ser henne latterliggjøres. Men sympatien vokser sterkt etter hvert.

Epokeportrett

«Marguerite» er mer enn et personportrett av en livsløgns møte med alt annet enn et gjennomsnittsmenneske. Periodedramaet skildrer én epokes slutt, og en nys begynnelse. Det er det gamle Europa i møte med det nye, de lukkede private salers møte med et ekte offentlig publikum, den klassiske musikkens møte med den moderne.