Anmeldelse: «Marguerite»

- Det fins flere slike «kråker» i musikkhistorien

Solid, morsomt og sårt kvalitetsdrama.

- Det fins flere slike «kråker» i musikkhistorien
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

FILM: Er sannheten å foretrekke? Særegne Olga Marie Mikalsens Solo-fremføring av «Hurra for deg som fyller ditt år» fra 1994 er et høydepunkt i norsk musikk- og reklamefilmhistorie. I et intervju ble hun spurt: «Olga Marie, når du synger dine alvorlige sanger, så hender det jo at publikum ler hemningsløst. Hvordan reagerer du på det? Ja, jeg tenker som sånn at den som ler sist, ler best.» Nå kan det jo også hevdes at den som ler sist, ler alene.

Alt eller intet

Og det ligger unektelig en stor ensomhet i kjernen av den franske filmen «Marguerite». Baronessen «Marguerite Dumont» (herlig spilt av Catherine Frot) mangler Mikalsens selvbevissthet, og hennes stilltiende, jublende salong omkring 1920 holder henne for narr. Det er ikke som i «Citizen Kane» (1941), der en kvinne blir tvunget til en operakarriere, til tross for at hun verken vil eller kan. Ingen peker på baronessens nye klær før et par opportunistiske anarkistiske kritikere ser sitt snitt til å bruke henne. Hun higer etter smiger, og «vi kunne solgt henne hva som helst» og «hun blir redningen vår», sier de unge mennene.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer