KAVLIPRISEN:  Fred Kavli under en tidligere Kavliprisutdelingen i Oslo konserthus. Foto: Håkon Mosvold Larsen
KAVLIPRISEN: Fred Kavli under en tidligere Kavliprisutdelingen i Oslo konserthus. Foto: Håkon Mosvold LarsenVis mer

Det flagges for Kavli

I dag står flaggstengene langs Karl Johans gate i Oslo pyntet med Kavli-prisens banner.

Kommentar

Ni forskere innen nanoforskning, neurovitenskap og astrofysikk får sin pris. For første gang får en nordmann prisen, Thomas W. Ebbesen fra Université de Strasbourg.

Den vitenskapelige verden ser mot Norge annenhver høst, og alt ligger vel til rette for at Fred Kavlis hovedintensjon med prisene som bærer hans navn skal gå i oppfyllelse: At den skal skape blest om forskning og vitenskap som avgjørende aktivitet for utviklingen av det moderne samfunn.

Denne gang er ikke Fred Kavli med under pristildelingene. Han døde i november i California, og ble begravet i sin hjembygd Eresfjord i Romsdal. I alle intervjuer med Kavli framheves tilknytningen til Kavligrenda i Eresfjord, Firda landsgymnas på Sandane og NTH i Trondheim som avgjørende for hans vei i livet. Men det var i USA han gjorde karriere som ingeniør og kapitalist, og det er der hans stiftelse har sin base. Han var en internasjonalist og tenkte stort. Hans fremste ønske fra tidlig ungdom var å gjøre noe for menneskeheten, noe som kunne bidra til ny kunnskap om universet, vår egen planet og de underverker menneskene gjør.

Det fins mange allmennyttige fond som bidrar til vitenskap, opprettet av mennesker som har skapt seg stor rikdom. Mest kjent er naturligvis slike som Nobel- og Rockefeller-fondene. Men her hjemme har vi også Anders Jahres fond, som nylig tildelte de årlige kulturprisene til to arkitekter, Kristin Jarmund og Kari Nissen Brotkorb, og som årlig dessuten deler ut pris for fremragende forskning til nordiske leger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men Kavli-prisen skiller seg fra alle andre fordi den også er kombinert med varig støtte til vitenskapelige forskningsinstitusjoner over hele verden. I Norge er det et Kavli-institutt ved NTNU i Trondheim. Her har forskerne Edvard og May-Britt Moser skapt et verdensledende miljø for hjerne- og hukommelsesforskning.

Det er mellom 15 og 20 Kavli-institutter, som driver grensesprengende forskning innen astrofysikk, nano- og neurovitenskap, altså om det største og det minste i verdensrommet, og det helt avgjørende organet for menneskelig aktivitet. Det er her de største vitenskapelige utfordringene befinner seg i dag. Kavli-prisene går også til forskere innen disse fagområdene. En rekke forskere ved Kavli-instituttene har dessuten mottatt Nobel-priser og andre vitenskapelige priser.

Er slike priser viktige? Svaret er ja, men de kan ikke finansiere grunnleggende forskning alene. De kan være et supplement til den offentlig finansierte forskningen i ei tid da bevilgningene stanger mot budsjett-tak verden rundt. Prisene er også bidrag til å gjøre kløften mellom vitenskap og folk flest mindre, ved å gjøre forskning som stort sett foregår i ensomme stunder i laboratorier og institutter, kjent og tydelig. Kavli-prisene går dessuten til unge forskere, og har som formål å oppmuntre talenter til å la tankene om verden og mennesket fly, slik Kavli gjorde, når han sto på ski under nordlyset i bakkene ved gården i Eresfjord.