DEBATT

Det folkerettslige grunnlaget i kampen mot ISIL

Forsvarsministeren svarer professor Geir Ulfstein.

FOLKERETT I SYRIA:  Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide  på sikkerhetskonferansen i Oslo 28.-29. mars i år.  Foto: Terje Pedersen, NTB Scanpix.
FOLKERETT I SYRIA:  Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide på sikkerhetskonferansen i Oslo 28.-29. mars i år.  Foto: Terje Pedersen, NTB Scanpix. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

I Dagbladet 22. mai peker jusprofessor Geir Ulfstein på at det bare finnes én holdbar begrunnelse for at soldater kan gå inn i Syria: Retten til selvforsvar, som framgår av FN-paktens artikkel 51. Dette er også denne begrunnelsen regjeringen har brukt i sin folkerettslige vurdering.

I likhet med en rekke andre land, er det vår vurdering at det foreligger et folkerettslig grunnlag for militær maktanvendelse mot ISIL på syrisk territorium. Dette er basert på kollektivt selvforsvar av Irak, som er under væpnet angrep fra ISIL med utgangspunkt i ISILs territorielle kontroll over deler av Syria.

Irak anmodet i juni og september 2014 om bistand til å forsvare seg mot angrep utført av ISIL, herunder angrep fra ISIL med utspring i Syria. FNs sikkerhetsråd har i resolusjon 2249 av 20. november 2015 fastslått at ISIL utgjør en global og ekstraordinær trussel mot internasjonal fred og sikkerhet, og vist til at ISIL har evne til og intensjon om å utføre ytterligere terrorangrep. Sikkerhetsrådet oppfordret medlemmene om å iverksette nødvendige tiltak for å møte trusselen fra ISIL, inkludert deres fristeder i Syria og Irak. Denne utfordringen er gjentatt i en senere resolusjon fra Sikkerhetsrådet. Resolusjon 2249 utgjør ikke et selvstendig grunnlag for bruk av makt i Syria, men den understøtter at det folkerettslige grunnlaget for maktbruk mot ISIL i Syria, basert på selvforsvar av Irak, er til stede.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer