Det første kjønnet

Hvordan står det egentlig til med mannen? Han har lidd siden den franske revolusjonen.

PARIS (Dagbladet): Det er selvsagt i Frankrike debatten har blusset sterkest opp, ikke minst etter at ukemagasinet Biba tok skrittet helt ut og kledte av mannen i sitt marsnummer. Dermed brøt de et slags tabu. Det verste var at det ikke engang var en Adonis, men en ganske vanlig hvem som helst som åpenbarte seg på den glanete siden.

- Men hva vil mennene nå? spør Biba, og konstaterer at det aldri har vært så vanskelig å være mann. Når er det mennenes tur? De trygler om at vi - kvinnene - skal se hvor ille det står til med dem.

Mannen har forandret seg. Det er, som franskmennene sier, en innlysende sannhet. Til det bedre? Det er et helt annet spørsmål, og det er egentlig ikke interessant. Vi har hatt ridderen, den gode borger, herren _ Napoelon og Don Juan - og nå fyren, barnefaren og vennen, Lionel Jospin og Zinedine Zidane. En man deler alt med, på godt og vondt.

- Mannen er ikke lenger den som jager dyr og kvinner, men blir i sin tur forfulgt av krav om skilsmissebidrag og klager om seksuell trakassering, skriver forfatteren Jean-Marie Rouart.

INGEN VIL SAVNE pater familias, det mektige familieoverhodet som innledet aftenbønnen, undertegnet karakterbøkene, snørte igjen pengesekken og fikk sin kone dømt for utroskap. Lov og sedvane undertrykket kvinnen.

Poeten Alfred de Vigny uttrykker sin medfølelse med kvinnene:

- Etter å ha studert kvinnenes stilling til all tid og i alle land er jeg kommet til den konklusjonen at man burde si «unnskyld» og ikke «god dag» til dem.

Simone de Beauvoirs bok «Det annet kjønn» tok et frontalt oppgjør med mannen som utnyttet kvinnen, og frigjorde kvinnen fra forpliktelsen naturen påla henne om å få barn. Kvinnen ble mannens like.

Historikeren André Rauch vil med sin bok «Det første kjønnet» sette tingene på plass for mannen. Men han har ikke samme utgangspunkt som Simone de Beauvoir. Hvis boka heter «Det første kjønnet» er det fordi det er det som står på trygdekassekortet: kjønn 1: mann, kjønn 2: kvinne. Slik bare er det. Uten at det betyr at det ene er viktigere enn det andre.

For Rauch var det den franske revolusjonen som utløste mannens krise. Menneskerettighets- og borgerrettserklæringen av 26. august 1789, fulgt av skilsmisseloven av september 1792, oppretter en likestilling mellom kjønnene som fratok mennenes deres dominanse over kvinnene. Rauch får følge av filosofen Michel Foucault, som hevder at halshuggingen av Ludvig XVI. betød slutten på den maskuline makten. Gjennom hele revolusjonen var kongen blitt latterliggjort og redusert, ikke minst seksuelt. Hans impotens ble knyttet sammen med monarkiets svakhet. Hans makt var basert på folkets respekt og trofasthet. Når han ikke lenger var elsket mistet han sin styrke (les ereksjon), og monarkiet sitt fotfeste. Og når kongen mistet hodet, mistet nasjonen sin landsfader. Det forringet også farsrollen for lang tid framover.

- Ved å kappe hodet av Ludvig XVI. har Revolusjonen kappet hodet av alle familiefedre, hevder Balzac. Monarken var suveren, som familiefaren i sin stue. Litt etter litt ble deres makt innsnevret ved lov. Fra 1790 ble det for eksempel forbudt for fedre å la sine barn fengsle.

MEN MENNENE SKULLE FÅ OPPLEVE en ny glansperiode, med obligatorisk militærtjeneste. Det definerte hele mannen, og gjorde at de som ikke måtte ty til våpnene og forsvare fedrelandet, les invalide, åndssvake og kvinner, ikke kunne bli likeverdige. Samtidig førte det til en stor frykt hos mennene, nemlig å kunne miste livet på slagmarken.

Verdenskrigene endret dette bildet. Kvinnene kjempet ved mennenes side, om ikke på slagmarken så i motstandsbevegelsen og ved å holde det sivile samfunnet i gang uten mennene. De Gaulle ga kvinnene stemmerett, men først i 1945. Og den dag i dag er Frankrike et sinkeland med hensyn til kvinnelig representasjon i politikk og forretning. Nye lover skal endre på det.

Kvinnenes nye rettigheter og feminismen har ført til enorme utfordringer for den franske mannen, den latinske elskeren. Fallos-dyrkelsen er over. Mannen er blitt et objekt, skriver Biba. Den moderne mannen har gått ut av skoene sine. Kvinnene forlanger for mye. Han skal fortsatt være elsker, men også venninne, den perfekte far, rørlegger, bilmekaniker m.m. Det har oppstått uventede ulikheter. En kvinne kan føde barn anonymt og gi det fra seg til adopsjon. En mann kan ikke nekte at han er far til et barn hvis DNA-testen viser det. Om nødvendig graves han opp av graven, som Yves Montand. Og kvinnen kan lettere forfølge mannen for seksuell trakassering, forlange barnebidrag men samtidig nekte mannen å se barnet. Susan Faludi har skrevet 700 sider om hvordan mannen er «stiffed».

Og så kan han fremdeles ikke få barn. Antropologen Francoise Héritier hevder at det gir et mindreverdighetskompleks som forklarer mye av mannens makttrang:

- Kvinnene er fruktsommelige, oppfinnsomme, og skaper liv, mens mannen har som en motvekt oppgaven med å bringe orden, regler, grenser, sfærer og drive politikk.

DAGENS MANN SLITER med sitt selvbilde. Det kommer tydelig fram i den etterhvert imponerende kiosklitteraturen av, om og for menn. Hadde «Snøhvit» vært skrevet i dag kunne like gjerne kongen ha stått foran speilet hver dag. Hver minste antydning til bilring, hver rynke blir studert med lupe. Antall skjønnhetskirurgiske operasjoner på menn har for eksempel økt med 153 prosent siden 1992, riktignok i USA, der det ifølge National Bureau of Economic Research drives fysisk diskriminasjon, ved at «pene» menn får ti prosent bedre betalt enn «stygge», og at småvokste og skallede ikke får jobb i luksusfirmaer. Disney gjennomførte det samme ved åpningen av Disneyland Paris. Menn med bart eller skjegg var bannlyst.

Jean-Marie Rouart ser bare en løsning for mannen i krise. I Aristofanes' stykke «Lysistrata» slår Athens kvinner seg sammen og nekter å elske med mennene til det blir sluttet fred. Kanskje noe å reflektere over for mannen? En dag må han jo komme over Ludvig XVI. Han kommer ikke til å stå opp fra de døde med det første.

vibeke.knoop.rachline@dagbladet.no

I TENKEBOKSEN: Kvinnenes frigjøringskamp og feminismen har gitt den moderne mannen nye utfordringer. Mannsrollen er ikke hva den en gang var.