Det første møtestedet

«Barn går lett inn i samspill med andre barn, uavhengig av kulturbakgrunn. Det er de voksne rundt barnet som påvirkerbarnets syn på de 'fremmede'.»

Førskolelærerutdanning? Du må være glad i barn, du! Eller: Er det nødvendig å gå tre år på høyskole for å lære seg å passe barn? Slike holdninger gjenspeiler samfunnets høyst undervurderende syn på barnehager, og bidrar til at rekruttering av dyktig personell er problematisk. Folk vil hverken jobbe i barnehager eller bli førskolelærere. Helt forståelig når opinionen tror det kun er «å passe barn». Barnehagen er mye mer enn et oppholdssted for barna mens foreldrene er på jobb. I denne sammenheng synes jeg det er viktig å fokusere på førskolelærerne. En førskolelærer i barnehagen er lederen av det pedagogiske arbeidet med barn, og skal legge til rette for at barnas evner og muligheter blir realisert. En førskolelærer skal være en aktiv og konstruktiv leder samt samarbeidspartner for foreldre og foresatte. En førskolelærer må være samfunnsorientert, og må i et stadig mer sammensatt og komplisert samfunn ivareta og utvikle menneskers evne til samspill og refleksjon. Innsikt i barns oppvekstvilkår i samfunnet, slik at en kan ivareta barn og barns behov, er viktige egenskaper. Det holder definitivt ikke å bare være glad i barn, og hvem som helst kan ikke bli en dyktig førskolelærer. Hvis flere hadde innsikt i barnehagehverdagen, ville nok førskolelærerutdanningen fått høyere status. # Samfunnet vårt trenger reflekterte individer med evne til å samhandle selv om de har ulike holdninger og verdier. Barnehagene har en sentral funksjon i å utvikle disse egenskapene hos den oppvoksende generasjon.

En av de store utfordringene i dagens samfunn er den flerkulturelle befolkningssammensetningen, hvor barnehagen og barnehagepersonalets rolle er høyst undervurdert. Barnehagene er ofte det første møtested mellom kulturer. Det flerkulturelle Norge består av mange forskjellige kulturer med forskjellige verdier, holdninger, erfaringer, tankemønstre, religioner og språk. De som jobber i barnehager, bør tilegne seg, og har i mange barnehager, stor innsikt i de kulturelle egenskaper og motsetninger som er representert blant barn og foreldre. Det pedagogiske arbeidet i en flerkulturell barnehage stiller høye krav til kompetanse og selvinnsikt. Noen av de utfordringene en står overfor, er ens egne og andres oppfatninger av kulturelle forskjeller mennesker imellom. Sentrale begreper innenfor denne problematikken er etnosentrisme og kulturrelativisme. Etnosentrismen setter ens egne verdier som målestokk for andre kulturer, og forutsetter at ens egen kultur er den beste. Det er vanskelig å forstå andres kulturer hvis man overfører bruddstykker av dem inn i sin egen virkelighet. I sterk kontrast til etnosentrismen står kulturrelativismen, som forutsetter at alle kulturer er like bra. Kulturelle virkeligheter kan kun forstås ut ifra seg selv.

For å forstå og sammenligne kulturer trengs et kulturrelativt utgangspunkt, og for å leve sammen i et flerkulturelt samfunn er vi avhengig av en viss kulturrelativistisk tankegang. På sett og vis er vi alle etnosentrikere, vi liker vår egen kulturelle identitet. Problemene oppstår først når vi ikke er åpne for å vurdere etnosentrismen vår kritisk, og ikke forsøker å forstå andres ståsted. For å kunne samhandle med barn må man se barnet ut ifra dets egne kulturelle forutsetninger.

Det er lovfestet gjennom rammeplan for barnehager at de som jobber i norske barnehager må sette seg inn i egen og andre kulturers særtrekk. Som barnehageansatt møter man foreldre som ikke ønsker vektlegging av barnas hjemmekultur i barnehagen. I en slik situasjon er det nødvendig å forklare foreldrene viktigheten av at barnet er fortrolig med både den norske kulturen og den de kjenner hjemmefra. Barna skal integreres i samfunnet, ikke assimileres. Gjennom å ta opp seder og tradisjoner fra alle kulturer som er representert i barnehagen, gir man rom for større forståelse og toleranse. I barnehagen lærer barna at det er naturlig å være forskjellige, og at ingen er verdt mer enn andre. Ved å ta opp forskjellige kulturelle tradisjoner verner barnehagen om en positiv identitetsutvikling, for hvert enkelt barn, i tilknytning til egen kulturbakgrunn. For å jobbe med en flerkulturell, sammensatt barnegruppe må man kunne benytte en kulturrelativistisk metode, ikke bare være glad i barn. Det er like viktig å vektlegge alle kulturer i barnehagen. Et eksempel på et kulturrelativistisk perspektiv er at de kristne og muslimenes syn på svinekjøtt er like bra. Noen vil hevde at man viser muslimene respekt ved ikke å spise svin i barnehagen, mens andre mener man da fornekter den norske kulturen. Hvorvidt man skal servere svin i en barnehage med muslimer, kan være et dilemma. På den ene siden er det unødvendig, fordi man like godt kan servere annet kjøtt, men på den andre siden er ikke 17. mai helt det samme uten pølser. Hva hvis hinduismen er representert i barnehagen i tillegg til islam, og hva med vegetarianerne? Uansett hvordan barnehagene velger å takle disse problemstillingene, er det viktig å få barna til å forstå at forskjellige kulturer har forskjellige syn på hva man kan spise og ikke spise. Ved å lære barna om de kulturelle forskjellene, legger vi i barnehagene grunnlaget for samhandling på tvers av kulturer. Dette er en viktig samfunnsoppgave, som førskolelærerne har hovedansvaret for. Det er ikke alle som takler disse oppgavene like godt. Å gjøre en bra jobb med barn stiller høye krav til kvalifikasjoner.

Barn går lett inn i samspill med andre barn, uavhengig av kulturbakgrunn. Det er de voksne rundt barnet som påvirker barnets syn på «fremmede». Jo tidligere barna lærer seg toleranse, desto bedre er det for samfunnsutviklingen. Førskolelærernes og barnehagens rolle er uvurderlig i denne sammenheng.

I barnehagen legges grunnlaget for den kommende generasjons samfunn. Gjennom bevisst å jobbe med toleranse gir vi gode forutsetninger for et flerkulturelt samfunn. For å kunne fungere i et samfunn er man avhengig av å beherske språket. I barnehagen legger førskolelærerne til rette for kontakt og tillit, som er en grunnleggende forutsetning for at barn skal lære seg å forstå, og å bruke språk.

Religion, som oftest er en viktig del av kulturen, kan være et ømfintlig tema. De fleste barnehager i Norge er i dag bundet av en kristen formålsparagraf, som etter min mening kan stå i veien for det flerkulturelle arbeidet. Det er vanskelig å legge mer vekt på det religiøse i den norske kulturen enn i de andre kulturer barnehagen representerer. Det hadde vært bedre om alle barnehager med flerkulturell sammensetning var fritatt fra formålsbestemmelsen. Uansett har de som jobber i barnehagene en viktig oppgave i å ta barnas tros- og livsspørsmål på alvor. Det enkelte barns religiøse bakgrunn må vises respekt. Det kreves kunnskap og refleksjon for å kunne gjøre en bra jobb i barnehage. Det er mange dyktige førskolelærere og øvrig personell i barnehagene i Norge, men det trengs flere. Kulturen har en sentral plass i hverdagen, og barnehagen er et viktig kulturelt møtested. Barnehagens rolle i fremtidens flerkulturelle samfunn er sterkt undervurdert. Kulturell identitet er et tema som ikke kan overlates til tilfeldighetene, det samme gjelder barns oppvekstmiljø. Barnehagen er viktig. Barnehageansatte er viktige. Førskolelærerutdanningen er en av de viktigste utdanningene i Norge!