LITTERÆRT MEKKA: Fra et av bokas hellige steder, bokhandelen Shakespeare & Co. i Paris, åpnet i 1919 av den legendariske Sylvia Beach. Foto: Fredrik Wandrup
LITTERÆRT MEKKA: Fra et av bokas hellige steder, bokhandelen Shakespeare & Co. i Paris, åpnet i 1919 av den legendariske Sylvia Beach. Foto: Fredrik WandrupVis mer

Det forteller sitt at noen velger å utgi tittelen «Kva er ei bok?»

Boka lar seg ikke knekke med det første.

Kommentar

Vi er midt i en overgangstid. De siste åra har det vært mye snakk om bokas død. Ligger virkelig dette mediet, som nær sagt alle har et forhold til, på dødsleiet? Symptomene er mange. I flere og flere hjem blir bokhyllene kastet ut. Folk kjøper riktignok bøker, og leser dem, men de samler ikke på dem i samme grad som før. Selv loppemarkedene sliter med å bli kvitt et stadig flottere utvalg. Digitale utgivelser overtar. Folk leser bøker på skjerm eller lytter til dem i form av lydbøker. Hvor lenge kan papirboka holde stand?

«Kva er ei bok?» lyder tittelen på en fersk bok av Vilborg Stubseid Hovet. Undertittelen er «Den illustrerte boka i ei digital tid». At spørsmålet stilles er oppsiktvekkende. Man ville tro at det besvarer seg selv. At enhver som har gått i barnehage og skole vet hva en bok er. Spørsmålet er altså retorisk. Ved å stille det, antyder man at svaret ikke er gitt. Undertittelen forteller at den konsentrerer seg om elementer i boka som digitale utgivelser ikke kan erstatte, nemlig illustrasjonene. Og papiret. «Kva er det med papiret?» heter et kapittel i boka.

Hovet skriver om illustrerte eller dekorerte bøker; bøker der forholdet mellom tekst og bilde skaper en ny dimensjon. Med utvalgte eksempler belyser forfatteren hva typografi, bilder, tegneserier, installasjoner, billedkunst, tegninger og så videre kan tilføre ikke bare hvert enkelt verk, men boka som medium. Med utgangspunkt i Umberto Eco framhever hun det synspunkt at skrift på papir nærmest er noe biologisk, i motsetning til film, radio og internet. «Ei bok er ei samling ark som vi kan bla i. Denne bladinga frå side til side innfører ei rekkjefølgje i tid som vi kan oppleve med kropp og sansar,» skriver Hovet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Samtidig som 98 prosent av alle nordmenn bruker internet daglig, kan det dokumenteres at stadig flere kjøper og leser papirbøker. Begrepet bok har en positiv klang, som signaliserer «nytte, kunnskap, lærdom, opplysning og informasjon, underhaldning og tidtrøyte...boka står for mykje av det vi reknar som de beste i kulturen vår». Eco mener boka har noe felles med oppfinnelser som saksa, skjeen og hammeren. Det var nok å finne dem opp én gang. Når det først var gjort, kunne den ikke forbedres. I prinsippet har boka eksistert i samme form i et par tusen år, og i trykt form i snart 600 år.

I Ernst Bjerkes bok «Med gamle bøker mot en ny tid», som handler om Norsk Antikvarbokhandlerforenings 75 års jubileum, skriver boksamleren Cato Schiøtz at boka er vår vår viktigste kulturbærer: «Boken knuser både musikk og billedkunst som den uten sammenligning mest sentrale kulturfaktor. Gutenbergs oppfinnelse er i mine øyne den viktigste oppfinnelse etter oppfinnelsen av hjulet

Schiøtz framhever antikvariatene som viktige kulturbærere. De er viktige for «vår dannelse» og er som sådan «kulturtempler». I framtida vil de uten tvil være det eneste stedet der bøker av den typen Hovet skriver om, kan skaffes. Både utvalg og omtale i hennes bok røper en stor omsorg for illustrerte bøker av alle slag. Boka er ikke bare innholdet, den er også et fysisk objekt med et sterkt estetisk potensiale. Hun konkluderer med Eco og slår fast at «nye kulturfenomen ikkje drep dei gamle. Dei nye gjer at dei gamle endrar seg». Nå sitter du kanskje og leser en kriminalroman. Er den nyinnkjøpt? Digital? Et gammelt og lefsete hytteeksemplar? Alt er tilgjengelig og vil fortsette å være det - i uoverskuelig framtid.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook