Det går alltid en filmfestival

OSLO/GVTEBORG (Dagbladet): Er det noe norske filmregissører er udiskutabelt flinke til - alle sammen - så er det å reise på tur. Neste reisemål er filmfestivalen i Göteborg.

Like ofte som det går et tog, går det en filmfestival et eller annet sted i verden - det vil si alltid. Ja, det gjør faktisk det: Man kan reise tørrskodd fra den ene filmfestivalen til den andre, året gjennom.

Og norsk filmbransje står ikke tilbake for andre lands når det gjelder festivaldeltakelse. Noen har stilt spørsmål ved nytten av all denne reisingen, særlig hvis formålet bare er å hente hjem noen laurbær fra festivaljuryene.

Ikke så målrettet

For hvis man skal selge filmer til kino- og TV-visninger i andre land, finnes det nemlig mer målsøkende metoder enn å vise dem gang etter gang for et filmtrøtt festivalpublikum i all verdens avkroker.

Denne tanken har selvsagt streifet Jan Erik Holst også. Han er leder for filmavdelingen i Norsk Filminstitutt, han betaler for mange av regissørenes reiser verden over og reiser mye selv også.

- Hvis en av de ledende festivalene inviterer, og det finnes en salgsagent for filmen der, så betaler vi. Ellers prioriterer vi festivaler som betyr noe for norsk film generelt, sier Holst.

I den siste kategorien kommer filmfestivalen i Göteborg. I år har nemlig festivalledelsen satt et spesielt «Fokus on Norway» for å åpne svenskenes øyne for at norsk film er mer enn Liv Ullmann - som mange av dem selvsagt regner som halvt svensk.

Det aller meste fra norsk filmproduksjon vises på festivalen og derfor er den spesialbestilte togvognen fra Oslo stappfull av reiseglade filmmakere:

Her er Pål «Budbringeren» Sletaune, nettopp hjemkommet fra Sundance-festivalen i USA; her er Alexander «Mendel» Røsler, med friske festivalminner fra Kina; Erik «Insomnia» Skjoldbjærg besøkte London-festivalen like før jul; mens Marius «Ti kniver i hjertet» Holst var på filmfestivalen i Havanna.

Champagne

Ja da, og Tor M. «Etterfølgeren» Tørstad, Morten «Red Indian» Hovland, Haakon «Til ditt eget beste» Sandøy, Harald «Halvveis til Haugesund» Østgaard Lund - og Anja Breien og Torun Lian. Og da har vi ikke nevnt de regissørene som ikke tok toget.

De gikk, i tillegg til et hyggelig faglig samvær, glipp av champagne, Kvikklunsj, eple, kildevann og gratis kaffe. Det var nemlig innholdet i de kjekke små ryggsekkene som sjenerøst ble utdelt av Norsk Filminstitutt til de togreisende.

Champagneflasken var av det minste og billigste slaget. Tjue centiliter «Opéra Gold» - bare så det er sagt.