Det går hett for seg i jungelen!

Hektisk krigføring i «Far Cry 2».

«FAR CRY» VAR blant de aller første - og beste - eksemplene på hva pc-spill kunne klare å levere, da det ble utgitt i 2004.

Du var skipbrudden på ei paradisøy, som raskt skulle vise seg å bli et zombieinfisert helvete.

Det mest interessante var imidlertid ikke selve historien, men derimot hva spillet tillot oss å gjøre i den fantastiske naturen.

Her snakket vi om frihet, og det så attpåtil helt fantastisk ut.

SPOL FRAM noen år, og vi har begynt å venne oss til både fantastisk grafikk og frihet i spill - og med de nye spillmaskinene er ikke den slags forbeholdt pc-spillere heller.

1

I «Far Cry 2» skorter det ikke på noen av delene, når vi denne gangen løftes vekk fra sydhavsøya og zombiestyret, og ned på de afrikanske savannene der krigens realitet er en tøff nok virkelighet.

DU SPILLER EN leiesoldat som tar på deg en rekke oppdrag - men selve hovedoppdraget er å få has på en våpensmugler, Sjakalen, som selger til begge de krigførende partene.

Her er ingen overnaturlige elementer, bare enorme avstander, småveier gjennom tett jungel, og en hel haug med både våpen og fiender - alt pakket inn i overveldende detaljrike omgivelser, som forventet av en «Far Cry»-oppfølger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det «Far Cry 2» gjør nytt, er å mikse og matche med historiens løp alt ettersom hvilke valg du tar. Det er alltid mer enn én framgangsmåte, og du stilles alltid overfor et valg eller to. Hvordan skal du spille partene mot hverandre, så du kan komme tettere på Sjakalen?

Foto: Ubisoft
Foto: Ubisoft Vis mer

VALGFRIHETEN speiles også i det enorme utvalget våpen, som du kan kjøpe, oppgradere eller plukke fra falne fiender. Problemet med sistnevnte våpen er at de kan være gamle og rustne, og dermed ha en lei tendens til å låse seg når du minst trenger det.

Dette kan være kinkig i nærkamp - akkurat som at du må lege deg selv med sprøyter når du blir skadet, eventuelt grave ut kula om det er riktig ille.

Det er lett å bli grepet av panikk når kulene regner mens du forsøker å fikse geværet ditt, eller vakler rundt mens du graver ut en kule fra kroppen med en kniv.

MED FIENDER som innimellom treffer litt for godt når du selv ikke kan se dem, er det kjedelig å dø om du har lang vei fra siste lagringspunkt, noe som ofte kan være tilfellet på grunn av de lange avstandene (det er ikke alltid en bil eller båt i umiddelbar nærhet, heller).

Foto: Ubisoft
Foto: Ubisoft Vis mer

Spillet lagrer imidlertid automatisk når du gjennomfører et oppdrag, slik at du kan fortsette videre uten å måtte bekymre deg for å spore opp en av de mange småhyttene som lar deg lagre spillet.

TIL ALT HELL skaffer du deg venner gjennom spillets løp, og disse kan én gang etter hver lagring komme deg til unnsetning når du har falt i strid.

Det er en enorm lettelse å se en kamerat som du tidligere har reddet fra fangenskap, gjengjelde tjenesten ved å dra deg ut av ildsonen og til tryggere omgivelser. Du kan imidlertid ikke regne med at dette skjer hver gang du faller i kamp - de hjelper til kun én gang etter hver lagring.

«FAR CRY 2» ER et enormt spill på så mange måter, og den intense jungelkrigføringen vil garantert appellere til deg om du er glad i førstepersons skytespill.

untitled
untitled Vis mer

Av og til, der jeg vandret gjennom jungelen, skulle jeg imidlertid ønske at det var noe mer ved mekanismene i spillet som kunne løftet det enda et lite hakk - og på den måten framkalt de samme gispene som ved første møte med «Far Cry».