KLARE FOR BYLARM: Næringsminister Trond Giske og kulturminister Anniken Huitfeldt ber om innspill til en ny plan for kultur og næring under årets Bylarm. Ett av ønskene er at norske musikere skal bli bedre på å tenke på det kommersielle grunnlaget for musikken. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
KLARE FOR BYLARM: Næringsminister Trond Giske og kulturminister Anniken Huitfeldt ber om innspill til en ny plan for kultur og næring under årets Bylarm. Ett av ønskene er at norske musikere skal bli bedre på å tenke på det kommersielle grunnlaget for musikken. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

- Det går på bekostning av «kreden»

Trond Giske mener musikere skyr fokus på pengesekken. Det vil han endre på.

(Dagbladet): - Det er nesten sånn at man sier noe stygt hvis man skryter av musikere fordi de er flinke til å selge. Det går på bekostning av «kreden», sier næringsminister Trond Giske.

Han trekker fram Bruce Springsteen som et godt eksempel på en musiker som tenker både kvalitet og inntekt.

- Norske musikere må tenke mer butikk. Vi vil bygge mer kompetanse rundt forretningsmodeller, sier han.

Dette er i samsvar med kritikken kulturrådets Arnfinn Bjerkestrand nylig presenterte på nettstedet Ballade.

- Kunstnere og kulturarbeidere mangler kompetanse til å kommersialisere produkter, skriver Bjerkestrand.

Økt musikkbruk En sammenstilling av tall som Dagbladet har fått tilgang til viser at mens platesalget stuper, så øker bruken av norsk musikk.

Forvaltningsorganisasjonen Tonos totalomsetning, som gjenspeiler offentlig framføring som kringkasting, streaming og konserter - har økt med 130% siden 1998, og var i 2010 oppe i nesten 390 millioner kroner.

Det har også vært en økning i inntekter fra utlandet på 250 %, hvor Frankrike, Tyskland, Sverige og Danmark er blant de største markedene for norske musikere.

Vil forbedre støtten Men kulturminister Anniken Huitfeldt ser at det fortsatt er forbedringspotensiale.

- Rapporter har vist at de mange støtteordningene vi har ikke fungerer godt nok sammen, og vi ser at det ikke er god nok sammenheng mellom kulturmidler og næringsmidler. Artister skal være gode på å lage musikk, ikke skrive søknader, sier Huitfeldt.

Regjeringen har derfor vedtatt at det skal legges frem en ny handlingsplan for kultur og næring, hvor Kultur- og Nærings- og Kommunal- og regionaldepartementet skal se på hvordan de kan trekke veksler på hverandre. Her vil det også være fokus på eksport av norsk musikk.

- Musikere kan blant annet bli bedre på å forstå de utenlandske markedene. Der kan vi bidra, sier Huitfeldt, og trekker fram Jarle Bernhoft og Katzenjammer som eksempler på artister som har klart å kombinere god musikk med næringsvett og internasjonal suksess.

- Katzenjammer har jo klart å skape sitt eget marked, sier hun.

Ikke bekymret Daglig leder Stiftelsen by:Larm, Erlend Mogård-Larsen, mener det ideelt sett bør være apparatet rundt musikerne som fokuserer på pengesekken.

- Jeg har jobba mye med artister, og vært artist selv. Jeg ser at de som lykkes i stor grad er dem som fokuserer på å lage god musikk.

Men han innrømmer at også musikere kan ha godt av å ha et større fokus på næringsperspektivet.

- Jeg vil ikke problematisere det. Den gode musikken vil alltid bli laget, sier han.