Det genetiske budskap

Er mennesket egentlig et avansert dyr, og derfor underlagt sin natur og sine egoistiske gener? Eller befinner vi oss i en biologisk særstilling, slik den britiske zoologen og journalisten Matt Ridley påstår i kraft av å være usedvanlig sosiale, samarbeidende vesener?

Populærvitenskapelige bøker om menneskenaturen er i vinden for tida. Parallelt med den økende interessen for genforskning og biologi generelt, finnes det tydeligvis et bredt marked for slike «lette» fagbøker. Verdien av disse utgivelsene kan imidlertid variere sterkt, og det finnes både romantisk naive og mer tendensiøse eksempler her. Virkelig godo populærvitenskap er på den annen side noe av det mest underholdende man kan beskjeftige seg med. Og aller best blir det når en forfatter lykkes i å kombinere tilsynelatende uforenlige fagområder, slik at friske, utfordrende innsikter oppstår. Matt Ridleys bok om «Dydens opprinnelser» er et eksempel på nettopp dette.

Sosiale instinkter

«Vår suksess som art kan vi takke våre sosiale instinkter for (...) Evnen til samarbeid gir mennesket sitt særpreg, og skiller det fra andre dyr». Slik uttrykker RIdley seg, og kombinerer med dette biologiske og sosiologiske perspektiver _ retninger som i tidligere tider har vært hevdet av nøye atskilte leire. I utgangspunkkkkkktet mener han at menneskene er underlagt sine naturlige instinkter, og at vi derfor står i nært biologisk slektskap med høyerestående dyr. Dessuten er disse instinktene av utpreget sosial karakter, slik at grunnlaget for vår felles atferd ligger innbakt i selve vår natur. Samtidig understreker Ridley at dette bare gjelder utgangspunktet, og at mennesket verken er bundet eller detaljstyrt av det naturmessig. Vi kan altså ikke fraskrive oss individuelt ansvar ved å henvise til naturlige tilbøyeligheter, slik den såkalte sosiobiologien har tendert mot _ ved deterministiske teorier om det «egoistiske» genet.

For det er nettopp i lys av vår sosiale, genetiske arv at det moralske elementet kommer inn, slik Ridley ser det. Våre menneskelige dyder, som bokas tittel henviser til, har nemlig vokst fram som en direkte følge av våre sosiale, naturbestemte arv. Egoistiske handlinger er i alle kulturer hovedsaklig forbundet med noe negativt, understrekes det i boka, mens elementer som samarbeid og generøsitet nesten bestandig betraktes som moralsk høyverdig. Den enkelte leser kan sikkert innvende litt av hvert mot RIdleys teser _ om generøsitetens kår i turbo-kapitalismens kjølvann, og denslags _ men dette er mindre vesentlig. Mannen får oss i alle fall til å våkne, og det er ingen uvesentlig oppnåelse.

Spenstig

Ridleys hovedtese _ som han belyser ved en imponerende mengde eksempler fra en rekke fagområder _ er altså i korte trekk dette; at mennesket er et sosialt vesen, og at våre kulturuttrykk derfor ikke bør betraktes som noe kvalitativt forskjellig fra vår natur. Vi mennesker legger for eksempel mye vekt på vår egen arts usoiale egenskaper, jfr. sørgelige fakta som forbrytelser, miljøforurensing eller krig, mens vi glemmer å tenke på i hvilken enestående grad vi faktisk samarbeider _ over alt i verden og hele tiden. Det finnes riktignok mye menneskeskapt ufred, men på den annen side langt mer fred _ for å si det slik. Forbausende nok, hvis vi anser oss selv som egoistiske skapninger.

Ridleys fortjeneste er at han plasserer denne paradoksale problemstillingen i et nytt lys, ved hjelp av spenstige intellektuelle kombinasjoner. Dessuten skal han også berømmes for å trekke politiske konsekvenser av sine teorier, uten å tre dem over hodet op oss. han er riktignok ikke den eneste som i den senere tid har koblet innsikter fra naturvitenskap, biologi, sosiologi, antropologi, osv. _ for slik å utvikle og balansere den gamle natur/kultur-debatten. Men han er så absolutt i toppklasse, både når det gjelder stil og innhold. Ridley er en vitenskapelig allrounder, med en befriende uærbødig innstilling til oppleste sannheter, og han presenterer sitt stoff i en tilsvarende uhøytidelig, men også krevende form.

«Dydens opprinnelser» er noe så sjelden som intelligent og underholdende lesning, for leg og lærd. I alle fall for den nysgjerrige. Når oversettelsen dessuten er tilsvarende kompetent, skulle saken være klar: Følg dine sosiale gener til bokhandelen, og la Matt Ridleys glade budskap berike deg.