Det gjelder ytringsfriheten

Fritt Ord ærer ikke meninger, slik Dag Øistein Endsjø hevder (Dagbladet 18. april).

For å si det enda en gang: Monsen får ikke prisen for sine meninger, men for å sin uredde bruk av det frie ord i offentligheten. Det er ytringsfriheten det handler om, og der står Fritt Ord for, jeg hadde nær sagt, så vide grenser som mulig – også når det gjelder ytringsformer.

I Fritt Ord har vi aldri diskutert ekteskapsloven. Kanskje er det en utmerket lov – kanskje ikke. Nå ser jeg godt at Monsen i sine engasjerte tekster kan begå overtramp, og at noen kan føle seg tråkket på. Men i denne saken er det en pris vi må være villig til å betale, ikke bare for ytringsfriheten, men også, som Braanen sier i Klassekampen 28. ds., fordi hun reiser viktige etiske problemstillinger.

Ved å utdefinere Monsen istedenfor å diskutere saken, spiller Endsjø rollen som meningspoliti og bidrar til å legge lokk på en viktig debatt. Vide grenser betyr ikke at det ikke er grenser. Nynazistene vil ikke kunne få Fritt Ords pris om de roper aldri så høyt i offentligheten. Nå er det åpenbart om gjøre for Endsjø å få Monsen definert som homofob for å sette henne i sammen kategori som nazistene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han trekker i den sammenheng frem en rekke løsrevne sitater fra hennes «Kampen mot ekteskapet og barna», som han tolker som belegg for påstanden. Vi skal se på noen av hans tolkninger. Han påstår at Monsen har sagt (s. 20) at de homofile har «gått i allianse med ’lystetikere, hedonister av ethvert slag, skilte, utro, pedofile, kriminelle, prostituerte, rusmisbrukere, korrupte, enslige, humanetikere kommunister, sosialister, sosialdemokrater, samboere’... » Men Monsen har ikke sagt noe om «allianse». Av konteksten fremgår det at hun mener man (politikerne) har hatt større tilbøyelighet til å lytte til slike grupper (og her inkluderer hun «noen homofile») enn til de «kristne, heterofile, monogame ektepar» når det gjelder ekteskapsloven. Dette er altså ikke hva Endsjø sier hun har sagt.

Videre skal Monsen ha ment (s. 75) at homofile aktivister har «tomme øyne» og er «fulle av hat». Hos Endsjø blir dette en generell uttalelse, mens det fremgår av konteksten at det gjaldt en spesiell situasjon der hun og noen meddemonstranter var blitt trakassert av aktivister fra Blitz og LLH på en måte som gjorde at de følte seg truet. Kim Friele tok for øvrig avstand fra denne trakassering i Redaksjon 1.

Endsjø hevder videre at Monsen har sagt (s. 109) at vi lever i et samfunn «som er til forveksling lik ’Stalins og Maos morderiske regimer’.» Det hun har gjort er at hun bare har sett på disse regimers fall som et eksempel på hvor lett ideologiske hegemonier kan skifte. Altså noe helt annet enn Endsjø hevder hun har sagt. Dette skulle være nok til å illustrere hvor lett det er å vri på meninger når sitatene tas ut av konteksten. Med litt toleranse overfor noen verbale overtramp er konklusjonen at Endsjøs positive argumenter for å karakterisere henne som homofob holder ikke vann. Her kunne det vært på sin plass med litt mindre vrangvillige fortolkninger.

Monsen har dessuten selv ved flere anledninger (s. 10, Aftenposten 24. ds.) erklært at hun er ikke imot homofile, hun er ikke homofob. Det er deres politikk, holdninger og krav hun går mot. Kanskje burde vi ta på alvor hennes egen fortolkning av eget standpunkt. At det er mange, også homofile, som støtter beslutningen om å gi Monsen Fritt Ord-prisen, skulle vel også kunne borge for at hun ikke kan være homofob.

Hvorfor er homoaktivistene så lite tolerante, de har jo til og med vunnet kampen om ekteskapsloven, kan de ikke da være litt mer sjenerøse? Det interessante er at mens de gamle emansipasjonsbevegelser hegnet om og brukte ytringsfriheten, ser de moderne emansipasjonsbevegelsene sin interesse i å begrense den. Skjønner de ikke, som Åmås skriver i Aftenposten 28. ds at det er minoritetene som er mest avhengig av en vidtgående ytringsfrihet.Alle vil ha ytringsfrihet, men vilkårene er ikke alltid like gode. Pristildelingen demonstrerer klart at Fritt Ord har viktige oppgaver å skjøtte.