ARBEIDSLEDIGHET: Regjeringen må gjøre mer for å bekjempe arbeidsledigheten når oljeprisfallet nå tvinger gjennom det grønne skiftet, skriver Aksel Braanen Sterri. Foto: Eirik Helland Urke/Dagbladet
ARBEIDSLEDIGHET: Regjeringen må gjøre mer for å bekjempe arbeidsledigheten når oljeprisfallet nå tvinger gjennom det grønne skiftet, skriver Aksel Braanen Sterri. Foto: Eirik Helland Urke/DagbladetVis mer

Det grønne skiftet

Regjeringen bør la den lave oljeprisen gjennomføre det grønne skiftet. Men de må gjøre mer for å bekjempe arbeidsledigheten som følger.

Kommentar

124 000 går nå arbeidsledige, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrås Arbeidskraftundersøkelse. Det utgjør en arbeidsledighet på 4,5 prosent, den høyeste på ti år.

Nyheten kommer samtidig med børskollapsen i Kina, som har skapt uro på verdens børser og bare forsterket den negative utviklingen i oljeprisen, som nå er mer enn halvert sammenliknet med et år tilbake. Trolig vil arbeidsledigheten øke framover.

Situasjonen har vekket statsminister Erna Solberg fra dvalen. Høyre og Frp har inntil nylig prioritert kutt i formuesskatten og ellers fulgt den stigende arbeidsledighet med stoisk ro. Det til tross for at det lenge har vært tydelig at regjeringen og Norges Banks antakelser om utviklingen i norsk økonomi har vært for optimistiske.

Vi kan nå slå fast at strategien har vært for defensiv. Flere tiltak burde vært satt i gang for å dempe ledigheten.

pressekonferansen i går, før regjeringens budsjettkonferanse, kunne Solberg forsikre oss om at hun nå forsto alvoret. Hovedsatsingsområdene for statsbudsjettet for 2016 skal være arbeid, aktivitet og omstilling.

Det er likevel en fare for at det blir for lite, for seint.

Å regjere i møte med økonomiske utfordringer er ingen enkel sak. Pilene peker nedover og velgerne har lett for å knytte situasjonen til de sittende regjeringspartiene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Regjeringen har likevel god grunn til å se dagens situasjon som en gyllen mulighet til å gjennomføre den nødvendige omstillingen norsk økonomi trenger.

Det har lenge vært snakk om det grønne skiftet og behovet for en omstilling fra olje til fornybar energi. Lite har likevel blitt gjort for å omforme festtaler til praktisk politikk. Det er vanskelig å si nei til penger.

Den lave oljeprisen vil derimot kunne tvinge skiftet gjennom uten at partiene trenger å ta ansvaret for kostnadene. Lav pris gjør nye investeringer i oljebransjen ulønnsomme, noe som gjør andre næringer til relativt sett mer lukrative investeringsobjekter. Tendensen styrkes av at krona er så svak som den er nå, noe som gjør at norske eksportprodukter blir mer etterspurt.

Men selv om omstillingen ikke er politikerstyrt, er det gode grunner til at politikerne bør behandle kostnadene ved den som om den er det.

Som vi kan lese av arbeidsledighetstallene har enhver omstilling store kostnader på kort sikt. De er det nødvendig at regjeringen gjør mer for å dempe.

I det arbeidet bør regjeringen lese Arbeiderpartiets tiltakspakke mot arbeidsledigheten grundig.

Her foreslår partiet flere gode tiltak, som å prioritere ungdom tydeligere i NAV og opprette 2000 flere tiltaksplasser, flere fagskole- og studieplasser, et mer fleksibelt dagpengeregelverk, rullerende permitteringsregelverk og en stipendordning for å omskolere oljearbeidere til å bli lærere.

Investeringer i kompetansen til unge og de som står utenfor arbeid er penger som vil betale seg og er en mye mer effektiv bruk av skattepengene enn å fjerne formuesskatten.

For en oljepengekåt finansminister kan det være fristende å gå et steg lenger og møte utfordringene med å bruke mer oljepenger. Men her bør Erna Solberg sette foten ned.

Mye tyder på at vi står overfor en vedvarende lav oljepris. Krisa i den kinesiske økonomien bidrar bare til å forsterke denne trenden. Å forsøke å dempe fallet av den vil derfor bare utsette en nødvendig omstilling.

Oljekrisa har heller ikke spredd seg til resten av økonomien. Sysselsettingen og veksten i økonomien øker fortsatt.

Det gir grunn til å prioritere investeringer i kompetansen til de utenfor arbeidslivet over det å bygge flere bruer. Mer bruk av oljepenger vil trolig bare svekke norske bedrifter og omstillinga ved å styrke krona.

Et bedre grep vil være å få opposisjonen med på en vekstfremmende skattereform, som står seg over tid. Her er det spesielt to skatter som peker seg ut.

Som den nylig publiserte Menon-rapporten viste, vil en reduksjon i selskapsskatten kunne generere store investeringer i norsk næringsliv. Det trengs.

Regjeringen bør i tillegg benytte muligheten til å få på plass en nasjonal eiendomsskatt. Den vil både dempe boligprisveksten, vri investeringer over fra bolig til mer produktiv næring og ikke minst gjøre pengepolitikken mer effektiv.

Styringsrenta er overlegent det beste virkemiddelet for å møte kortsiktige svingninger i økonomien. Men all den tid sentralbanken må ta hensyn til boligbobla, må sentralbanksjef Øystein Olsen avstå fra nødvendige rentekutt som ville vært gunstig for norsk økonomi.

Hvis regjeringen benytter sjansen vil oljeprisfallet på lang sikt kunne være en gavepakke for Norge. Men da må arbeidsledigheten bekjempes.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook