- Det hadde holdt å beklage

Ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf: - Blir avisene tannløse i sin samfunnskritikk, er det et problem.

SKAPTE TRØBBEL: Denne karikaturtegningen sørget for en flom av kritikk og beskyldninger om antisemittisme mot The New York Times. Faksimile: The New York Times international edition 25. april 2019
SKAPTE TRØBBEL: Denne karikaturtegningen sørget for en flom av kritikk og beskyldninger om antisemittisme mot The New York Times. Faksimile: The New York Times international edition 25. april 2019Vis mer

Den amerikanske storavisa The New York Times har nå besluttet å droppe daglige politiske tegninger i sin internasjonale utgave fra og med 1. juli. Avgjørelsen ble kunngjort mandag, og kom som følge av en kontroversiell karikatur som sto på trykk 25. april.

En bølge av fordømmelser og reaksjoner fulgte i kjølvannet av karikaturen. Donald Trump kom selv med beskyldninger om antisemittisme etter at portugiseren Antonio Moreira Antunes framstilte Israels statsminister Benjamin Netanyahu som en hund som leder en blind USA-president. Fra halsbåndet til Netanyahu dingler en blå David-stjerne og Trump har en kalott på hodet.

- Et tilbakeskritt

Dagbladet faste avistegner gjennom flere tiår, Finn Graff, beskriver beslutningen til The New York Times som håpløs.

- Er det økonomiske grunner, er det fælt, er det sensur er det enda verre. Jeg tror egentlig det er en unnskyldning for å slippe bråket som følger med å ha satiretegninger. De synes det er nok nå. Jeg vil kalle det et tilbakeskritt, sier Graff.

- Finnes et tabu

I fjor mottok Graff Den store journalistprisen for sitt livslange virke som avistegner. Han var selv med på å skape internasjonal kontrovers da Dagbladet trykket tegningen hans av Netanyahu som et hakekors sammen med en politisk kommentar om Israel, skrevet av journalist Jan Erik Smilden.

Det er viktig at aviser fortsetter med satire og tegneserier, mener Graff.

- Skjer det noen gang at du ikke tegner ut en idé fordi du frykter bråk?

- Nei, det skjer ikke, men det kommer jo litt an på konteksten. Tegnere vet hvor grensene går. Det er feigt å si det, men karikaturstriden rundt profeten Muhammed har satt en slags standard. Man kan tegne hva som helst, bortsett fra det, nettopp fordi muslimer blir rasende. Hva som helst av religiøs kritikk overfor islam og muslimsk kultur ellers går fint, uten at muslimer bryr seg. Det er bare det ene tabuet, sier Graff.

Kierulf: - Bekymringsfullt

The New York Times har selv gått ut og beklaget at illustrasjonen av Netanyahu og Trump kom på trykk, men en avgjørelse om å kutte politiske tegneserier i sin internasjonale utgave totalt, kom likevel bardust på mange.

- En overreaksjon og en pompøs og hyklersk avgjørelse, mener The Guardian-tegner Martin Rowson.

- Det er overraskende og illevarslende at amerikanske medier begynner å lempe på ytringsfriheten for å unngå å såre følelsene til enkeltgrupper, skriver Dagbladets tegneserieanmelder Erle Marie Sørheim.

Ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf sier overfor Dagbladet at beslutningen er et uttrykk for en type ytringskultur som er under press.

- At man blir så fornærmet eller krenket av tegninger og ytringer, som kanskje går for langt, men som har en intensjon om politisk kritikk, er en bekymringsfull utvikling, sier hun.

- Dette sender et signal, men selv om New York Times er stor, viktig og en ledestjerne, er ikke avisas tradisjon for karikaturtegninger så sterk eller langvarig. Så dette må ikke overdramatiseres, men er det slik at press fra sosiale medier påvirker beslutningen, er det bekymringsverdig. Blir avisene tannløse i sin samfunnskritikk, er det et problem, fortsetter Kierulf.

- Adapterer det dummeste

- Etter din mening, er det en overreaksjon?

- Dersom beslutningen bare er begrunnet i denne tegningen, er det en overreaksjon. Det hadde holdt å beklage. Jeg skjønner kritikken, for karikaturen kan tolkes på flere nivåer, men at folk tilnærmer seg hverandre med en mest mulig velvillig tolkning er en mangelvare i offentlige debatter.

Kierulf spør: Skal de som fornærmes mest få styre den offentlige debatten? Hun mener tradisjonen for politisk satire står sterkt i Norge. Å sammenlikne oss med USA er vanskelig, sier hun.

- Men Norge påvirkes av USA og vi har det med å adaptere det dummeste fra amerikansk kultur bestandig, uten å ta med det som er bra. Vi ser det i Norge også. Infrastrukturen til sosiale medier virker slik at jo mer spisset og mobbeaktig du formulerer deg, jo lettere å komme opp i feeden. Å regulere ytringsfriheten hjelper ikke. Det som mangler er at folk lærer seg nedsiden av denne unge måten å kommunisere på, og bruker den klokere.