Ingvild Endestad kommer i kronikken «Homohat – med ryggen fri» i Dagbladet med fire punkter som hun mener «det kristenkonservative Norge» bygger sin kommunikasjonsstrategi på når det gjelder spørsmål rundt kjønns- og seksualitetsforståelse. Vi tror hun tar feil, og vil heller foreslå fire andre punkt:

1. Det handler alltid om enkeltmennesker

Ingvild Endestad mener at strategien til «det kristenkonservative Norge» er å bevisst unngå å snakke om enkeltmennesker, men heller peke på «en ansiktsløs bevegelse eller en skummel ideologi». Det er helt klart en fare for at man i en offentlig debatt glemmer menneskene som diskusjonene handler om. Men om det skulle være en bevisst strategi, er den i tilfelle usedvanlig dårlig. Da blir man kald og rettroende, og man utgjør ingen positiv forskjell i andres liv. Hvis ikke det kristne budskapet bringer godhet, sannhet og frihet til enkeltmennesker, er vi ikke interessert.

Så er det samtidig en tett sammenheng mellom ideologi og enkeltmennesker. Hva man mener er godt og ondt, rett og galt, vil forme hvordan man forholder seg til andre mennesker. Det gjelder både for såkalt «kristenkonservative» og for foreningen FRI. Vi trenger derfor både en saklig og seriøs debatt om hvilken ideologi som fremmer kjærlighet og sannhet, og en ærlig samtale om hvilke konsekvenser den har i menneskers liv.