RETTSVERN FOR DYR: I forbindelse med sitt 25-årsjubileum arrangerte dyrerettighetsorganisasjonen NOAH i oktober 2014 en markering for dyrepoliti på Eidsvolls plass utenfor Stortinget. 4000 mennesker møtte opp. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix
RETTSVERN FOR DYR: I forbindelse med sitt 25-årsjubileum arrangerte dyrerettighetsorganisasjonen NOAH i oktober 2014 en markering for dyrepoliti på Eidsvolls plass utenfor Stortinget. 4000 mennesker møtte opp. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB ScanpixVis mer

Det handler ikke bare om kjøttindustrien, men vårt syn på dyr generelt

Fordi vi ser på dyr som eiendom, tillater vi oss å gjøre stort sett hva vi vil med dem.

Meninger

Judee Isabel Ihasee Bjørgan irettesetter kommentator Aksel Braanen Sterri om hvilke argumenter som funker i vegetardebatten. Hun advarer mot å bruke argumenter som kan skremme kjøttetere ved å trekke sammenlikninger med rasisme og sexisme.

Men hvorfor skal man ikke trekke sammenlikninger innen frigjøringshistorien når det kan bidra til viktig innsikt? Det er helt relevant å påpeke menneskers beklagelige evne til å se bort i fra interessene til dem noen har bestemt skal være «de andre». Dette handler ikke om å sammenlikne lidelsen, men om å se mekanismene bak utnytting - hvordan vi mennesker så lett kan tilsidesette andres interesser hvis det gir antatte fordeler for oss selv.

Spesiesismen, artssjåvinisme, bidrar - slik bl.a. rasisme og kjønnsdiskriminering har gjort og gjør - til å undertrykke og rettferdiggjøre overgrep mot grupper av individer som ikke er i en posisjon til å motsette seg maktovergrep; i dette tilfellet dyr.

Ikke-voldsbevegelsen, stemmerettbevegelsen og kampen for kvinners rettigheter har én ting til felles: Erkjennelsen av at makt ikke gir rett. Og når vi er kommet så langt at vi løfter fram respekt for liv og empati med andre som et grunnelement i det siviliserte samfunnet, hvordan kan vi da bure dyr inne og brutalt forkorte deres liv på den systematiske måten vi har drevet det til i dag? Bare fordi vi har makt til det? Disse spørsmålene blir stadig mer prekære og handler ikke bare om å kjøttindustrien, men om vårt syn på dyr generelt.

I oktober 2014 arrangerte dyrevernorganisasjonen NOAH en markering for dyrs rettsvern foran Stortinget, der hele 4000 mennesker møtte opp. I fjor kom det for første gang på plass en prøveordning for dyrepoliti i Norge. Men det er slett ikke alle som forstår behovet for å styrke dyrs rettsvern. Som i så mange andre samfunnsdebatter ble to svake grupper - menneskelige voldsofre og dyr utsatt for vold - satt opp mot hverandre. Kritikerne burde heller spurt seg hvor farlig det er for samfunnet å la vold mot dyr passere. Forskningen er tydelig på at sadistisk motivert vold mot dyr og mennesker henger sammen.

Men for dyr i vårt samfunn er den ulovlige volden bare en del av bildet. Fordi vi ser på dyr som eiendom, tillater vi oss å gjøre stort sett hva vi vil med dem. Vi deler dem inn i kategorier som produksjonsdyr, skadedyr eller arbeidsdyr, avhengig av hva vi ønsker å bruke dem til. Disse menneskeskapte inndelingene legitimerer utnyttingen, slik vi også så altfor ofte i historien har valgt å dele hverandre inn i grupper basert på nyttehensynene til den gruppen som har makt.

Et perspektiv som sjelden løftes fram når det gjelder dyr, er at dyra også har kjønn. De er hunndyr og hanndyr som oss mennesker, og mange dyrearter danner ulike former for familierelasjoner. Og som oss bærer de med seg et sterkt instinkt for å ville beskytte sine barn. Men dyr i produksjon blir systematisk utnyttet, og hunndyr og hanndyr blir utnyttet på forskjellig vis.

Bjørgan oppfordrer til bare å uttale seg om den diskriminering man selv har en relasjon til. Og i perspektivet som kvinne og dyrerettighetsforkjemper trekker jeg paralleller mellom feminisme og dyrs rettigheter i en artikkel i Samtiden denne uken. For parallellene er der - utnyttingens stemme er kommet med de samme rettferdiggjøringene selv om ofrene for utnyttingen har skiftet. Selvsagt er det også store forskjeller mellom de ulike frigjøringsbevegelsene. Men mekanismene som undervurderer «den andre» er i spill hele tiden - og vi gjør klokt i å kjenne dem igjen. Og denne erkjennelsen må gjøres av alle - uansett erfaringsbakgrunn.

Vi er mange som ser at det finnes fellestrekk mellom det dyrene utsettes for og hva kvinnekampen og antirasismen prinsipielt har handlet om. Konsekvensene av artssjåvinisme er også brutale og voldelige - og må erkjennes som det.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook