SELVMORDSBOMBE: Flere menn inspiserer åstedet etter at en selvmordsbombe gikk av i Kabul 22. april i år. Mandag denne uka ble minst 50 mennesker drept i en rekke angrep i Afghanistan. Foto: Omar Sobhani / Reuters / NTB scanpix
SELVMORDSBOMBE: Flere menn inspiserer åstedet etter at en selvmordsbombe gikk av i Kabul 22. april i år. Mandag denne uka ble minst 50 mennesker drept i en rekke angrep i Afghanistan. Foto: Omar Sobhani / Reuters / NTB scanpixVis mer

Returer til Afghanistan:

Det handler ikke om hvor mange flyktninger vi skal ta imot

Slik situasjonen er i landet i dag, kan jeg ikke skjønne annet enn at Afghanistan må være et av de farligste landene å returnere mennesker til, og noe som dermed også må være i strid med internasjonale menneskerettigheter.

Meninger

Nå er det endelig bekreftet, det en skulle tro at våre myndigheter for lengst hadde fått med seg: Afghanistan er like utrygt som da landet ble invadert for 17 år siden, og det er få tegn til bedring. Dette slår nemlig en stor amerikansk undersøkelse fast.

Likevel fortsetter flertallet av våre politikere og UNE å hevde at Afghanistan er et trygt land å returnere folk til. Dette til tross for at et utall av uavhengige undersøkelser de siste årene har kommet frem til det motsatte. Likevel velger de kun å lytte til personer som forskjønner virkeligheten, slik at den sammenfaller med det regjeringen (les Frp) og UNE ønsker.

Hvorfor sier norske politifolk at de ikke tør å forlate flyet på flyplassen i «trygge» Kabul, når de eskorterer afghanere tilbake? Kan det da være så trygt som våre myndigheter hevder? Bør ikke afghanske liv være like mye verdt som norske politifolks liv?

Når vi i tillegg vet at alle afghanere som har vært i kontakt med vestlige land og folk, blir sett på som forrædere i landet av Taliban og al-Qaida og fortjener å bli drept, så sier det seg selv at bare det å ha oppholdt seg for eksempel i Norge, er det samme som ha en dødsdom hengende over seg i Afghanistan. Særlig de som har oppholdt seg i land (les: Norge) som har vært med å krige i landet, står øverst på dødslistene til disse terrorgruppene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvorfor tror dere hundrevis av mindreårige afghanske flyktninger har rømt fra Norge til Sør-Europa av frykt for å bli sendt tilbake? Her velger de heller å leve et usselt liv på gata og i slummen enn å bli sendt tilbake til sitt fødeland og en evig dødsdom. Er det virkelig noen her «på vår grønne gren» som ikke tror at disse frykter for livet sitt om de sendes tilbake?

Ja, selv i det myndighetene kaller «trygge» Kabul, eksploderer det bomber jevnlig. Dette er kunnskap som våre myndigheter og UNE skal ha kjennskap til, men som de altså velger å se bort fra i iveren etter å kunne skryte av å ha Europas strengeste asyl- og innvandringspolitikk.

En må gjerne ha ulikt syn på hvor mange flyktninger vi bør ta imot til Norge. Det er ikke det dette innlegget dreier seg om. Men, når de først er kommet hit, så må all mulig informasjon om trygghetssituasjonen i Afghanistan være nøye vurdert og legges avgjørende vekt på, før noen i det hele tatt kan returneres.

Slik situasjonen er i landet i dag, kan jeg ikke skjønne annet enn at Afghanistan må være et av de farligste landene å returnere mennesker til, og noe som dermed også må være i strid med internasjonale menneskerettigheter.

Alle som er sendt tilbake til dette landet eller har rømt fra Norge, må derfor gis muligheten til å komme tilbake og få leve et anstendig liv her. Noe annet synes jeg er hjerterått!

I 2017 så jeg en dansk dokumentar om to afghanske brødre på 17 og 19 år som ble tvangssendt tilbake til Kabul. De fleste som blir returnert hit, er opprinnelig ikke fra byen, og må derfor dra til sin opprinnelige provins for å kunne få egne identifikasjonspapirer. Uten disse papirene er de absolutt «ingenting» i landet.

Disse provinsene er ofte infiltrert av Taliban eller al-Qaida og er svært farlige å bevege seg i, spesielt for returnerte flyktninger. Disse to barna tok likevel sjansen og dro til sin hjemprovins. Både her og i Kabul måtte de leve på gaten sammen med byenes narkomane, siden de ikke hadde noen andre steder å bo.

Blant disse var det også angivere som tydeligvis gjorde alt for å få penger til stoff. Mens den eldste gutten gikk for å prøve å ordne med papirene, ble den yngste kidnappet. Etter at han hadde lett etter sin yngre bror i flere måneder, fikk den eldste gjennom ulike kontakter vite hvor broren var, bare for så å få konstatert at han var henrettet i en bunkers. Etter dette rømte den eldste gutten til Irak, for å slippe å bli «den neste på lista».

Det er altså denne virkeligheten våre myndigheter returnerer unge flotte medmennesker til. Jeg fylles av en uendelig skamfølelse på vegne av det norske folk, når jeg ser våre myndigheters framferd.

Mens det i Syria forhåpentligvis vil bli fred om ikke så mange år, slik at folk kan vende tilbake, så tror jeg dessverre at det ikke vil bli fred i Afghanistan i overskuelig fremtid. Til det er de ulike provinsene altfor infiltrert av Taliban og al-Qaida.

Dessuten er IS' tilstedeværelse i landet økende. Her finner IS akkurat det de leter etter, nemlig et land som er mer eller mindre i oppløsning og uten enhetlig styring.

Alt dette vet våre myndigheter, men i iveren etter å sende flest mulig ut av landet, velger de å se bort fra disse realitetene.

Selv om denne tvangsreturprosessen for tiden stort sett får lov til å foregå uten store protester, så har jeg fortsatt tro på at vi kan være gode medmennesker. Vi må imidlertid hele tiden søke etter objektive og uhildede fakta om ulike konflikter, og ikke bare ukritisk godta de subjektive fremstillingene som enkelte politikere bruker når de lager sine partiprogram eller står frem i mediene.

Alt de sier preges jo av deres eget menneskesyn og egen ideologi, noe vi også må være klar over før vi legger stemmeseddelen i urnen neste gang. Krig og konflikter rundt om i verden er et for alvorlig tema til at ikke hver og en av oss er forpliktet til å innhente relevant kunnskap på egen hånd før vi gjør oss opp en mening, og ikke bare stole blindt på det våre politikere måtte si.

Ja, jeg vil gå så langt som å si at det å tilegne seg egen kunnskap om kontroversielle temaer, er en forutsetning for at vi skal kunne ha sunne og velutviklede demokratier også i fremtiden.

For husk: Likegyldighet og kunnskapsløshet er den største trusselen mot enhver fremtidsrettet og rettferdig samfunnsutvikling.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook