Det handler om å slå seg på brystet og ule mot månen

Brød og sirkus til folket når Volbeat inviterer til skråleseanse.

Foto: Maren Bjørgum / DAGBLADET
Foto: Maren Bjørgum / DAGBLADETVis mer

HOVE: Hva skal man si om danske Volbeat? De har åpenbart en større appell enn noen liker å vedkjenne seg. En førsteplass på VG-lista for bandets ny plate «Outlaw Gentlemen & Shady Ladies» og et stappfullt Amfi i spøkelsestimen er to eksempler på det.

Så kan man diskutere hvor smakfull deres pattenterte hillbilly-metal egentlig er. Den er i alle fall kokt i hop på en slik måte at man skal måtte bruke minst mulig av de små grå for å henge med. Det handler om det basale og det primitive. Enkelte liker leirdueskyting, andre spiller ping-pong og noen liker å riste på hodet i takt med basstromma og hytte med nevene når refrenget tilsier det.

I et slikt øyemed er Volbeats Johnny Cash-infuserte Metallica-pastisj ganske formålstjenelig og lett omsettelig. Personlig får jeg gnagsår i sjela etter fire låter med de samme tre grepene og de samme kaukende fraseringene, men det bli underordnet i denne sammenhengen.

Det handler om å slå seg på brystet, ule mot månen og glemme regningsbunken hjemme på kjøkkenet. Slik sett gjør bandet en glimrende jobb når de samler de mange vennene sine til en nattlig skråleøkt i Amfiet. Det låter stort og akkurat så muskuløst som det skal.

«Guitars Gangsters & Cadillac Blood», «Sad Man's Tounge» og «Still Counting» er selvsagte publikumsfavoritter og bandet lar seg selvsagt ikke be to ganger og pøser på med det ene banale partytrikset etter det andre. Er det sirkus, så er det sirkus.

Ikke akkurat en religiøs opplevelse musikalsk sett, men Volbeat gjorde den jobben de kom for.