Det handler om dannelse

UNIVERSITETET I OSLO trenger en tydelig og kompetent faglig ledelse av utdanningen. Det er alt for enkelt å si som Stenseth/Jamtveit at spissforskning er det beste middel til å rekruttere interesserte studenter. UiOs problem er ikke at det mangler interesserte studenter. Ved siste opptak måtte svært mange søkere avvises på grunn av de høye opptakskravene. UiO har meget dyktige studenter om man skal ta karakterene fra videregående som indikator. Utfordringen fremover er derfor slett ikke «å tiltrekke seg» studenter, men å gi lærerne muligheter og tid nok til å ivareta det store ansvar det er å innfri de studietilbud som er lovet studentene - og som Kvalitetsreformen forventer at vi gjør. Dette må den nye ledelsen ta ansvaret for, og det er en oppgave som ikke løses ved en retorikk om «å være best» i forskningen.Utdanningspolitikken ved UiO står nå overfor to utfordringer. For det første må den ledes slik at de etablerte tilbudene holder det beste faglig-pedagogiske nivå. Av rektorkandidatene er det nettopp Fanny Duckert som har gitt uttrykk for ambisjoner om å videreutvikle UiOs faglige-pedagogiske kvaliteter. For det andre må den nye ledelsen makte å tenke på flere ting på én gang. Et universitet som vårt skal selvsagt ha forskning som avgjørende virksomhet og oppgave. Det er et nødvendig grunnlag for gode studietilbud og god undervisning. Men et universitet som ensidig satser på forskningen - og på utdanning av en begrenset elite - er en institusjon på ett bein. Samspillet mellom forskning og utdanning må føre til at de dyktigste studentene fortsetter videre på UiOs mastertilbud og at noen av dem også satser på en forskerkarriere.

DANNELSE ER ET ORD som ofte dukker opp i diskusjoner om universitetet. Det kan til tider synes som et uklart ord med et visst festtalepreg. Men i forhold til det store samfunnsansvaret det er å ivareta og utvikle utdanning på høyt nivå for store grupper ungdom, er tanken om dannelse både relevant og påkrevet. Det må være et hovedkjennetegn ved et eliteuniversitet at det har en ambisjon om å danne store ungdomskull til ikke bare å tilegne seg kunnskap, men å se konsekvenser og forholde seg kreativt og kritisk til den. Det er dette dannelse innebærer.Stenseth/Jamtveit og delvis Walløe, ser ut til å være så ensidig fascinerte av forskning at de mister universitetets dannelsesoppgave av syne. Da går deres begeistring for forskning over til å bli akkurat den elitismen som Duckerts gode kronikk advarte mot. Det vil være et brudd med de verdifulle tradisjoner som har gjort Universitetet i Oslo til en nasjonalt betydelig institusjon med samfunns-, innovasjons og kulturansvar. Vi gir vår stemme til Fanny Duckert fordi hun vil lede UiO videre langs disse viktige linjene.UIO er landets største arena for dannelse og utdannelse for unge mennesker. Dette må forplikte.