PENGELENS: Hvorfor fokuseres det ikke mer på de psykologiske mekanismene bak dårlig privatøkonomi? spør Nora Graff Kleven.
PENGELENS: Hvorfor fokuseres det ikke mer på de psykologiske mekanismene bak dårlig privatøkonomi? spør Nora Graff Kleven.Vis mer

Det handler om egenverd

Å ikke ta vare på pengene sine er en form for selvskading

Meninger

Den siste uken har VG skrevet om den eksplosive økningen i gjeld, betalingsanmerkninger og antall nordmenn som er økonomisk svartelistet.

Jeg tror at dette ikke kun handler om økonomi, tall og kunnskap om debet og kredit. Jeg tror det handler om å lære at man er god nok som man er.

I dag har jeg heldigvis god orden på min økonomi, men det har ikke alltid vært sånn. Mange vonde følelser og vanskelige tanker sto tidligere i veien for at jeg kunne klare å ta gode valg med pengene mine.

Det største hinderet var at jeg lenge følte at jeg ikke fortjente å ha det bra. Dette var et dyptgripende tankesett jeg levde med uten engang å være bevisst på det.

Hodet var fylt av en overbevisning om at jeg selv var verdiløs. Da jeg var yngre besto livet mitt av mange midlertidige nødløsninger.

Jeg brukte mye penger på å forsøke å kjøpe meg lykke eller en identitet fordi jeg var svært usikker på meg selv. Jeg fikk skyldfølelse dersom jeg fikk penger og følte at jeg ikke hadde retten til å forsvare mine ressurser.

Jeg kunne ha angst i dagevis før jeg orket å sjekke nettbanken.

Jeg har i perioder brukt opp de pengene jeg hadde fordi jeg var langt nede og derfor ikke klarte å se for meg noen framtid.

Slik er nok hverdagen for mange av de som har økonomiske problemer; lav selvfølelse og et kort framtidsperspektiv kommer i veien for fornuftige valg.

Tidligere generasjoner ble opplært av familien, men også av samfunnet som helhet, til at sparing, gjenbruk og nøkternhet var det rette. Nå er det forbruk og muligheten til å kjøpe for kreditt som står i høysetet.

Svært mye reklame, spesielt innen kosmetikk- og skjønnhetsprodukter, baserer seg på å fortelle potensielle kunder at de ikke er bra nok, pene nok, tynne nok eller hva det måtte være.

Dette budskapet kan komme i direkte eller indirekte form, og er med på å skape en tanke om at alt vil bli perfekt, at en selv vil bli perfekt, eller lykkelig, eller hel, bare man kjøper det rette produktet.

Slike budskap heller bensin på forbruksbålet ved å øke opplevelsen av uverdighet hos usikre personer. Dette er skadelig både for mennesker og miljø.

Kjære Luksusfellen: Jeg ser ofte på programmet deres og har lært mange gode tips av dere. Jeg savner at dere tar bedre tak i de underliggende psykologiske og emosjonelle faktorene som spiller inn når mennesker gjør dårlige økonomiske valg.

Dere er litt innom disse temaene, spesielt i de episodene hvor psykolog Jonas Bakkevig er med, men jeg mener at det er stort potensiale for å behandle disse temaene grundigere i Luksusfellen.

Jeg forstår at det er svært krevende å stå fram offentlig med sine økonomiske problemer. Kanskje det er nettopp av hensyn til den enkelte deltager at dere ikke går mer i dybden.

Mitt forslag er at dere lager en eller flere spesialepisoder hvor dere kan ta opp de psykiske utfordringene som ligger bak en skakkjørt privatøkonomi. Da kan dere ta opp disse viktige temaene uten at en enkeltperson eller familie må stå fram som eksempel.

I artikkelen «Do You Have a Money Disorder?» på nettstedet Psychology Today, beskriver Dr. Brad Klontz tre ulike kategorier av «money disorders», altså pengelidelser. Han forklarer pengelidelser som «varige mønstre av selvdestruktiv og selvbegrensende økonomisk atferd» (min oversettelse). Og det dreier seg ikke kun om avhengighet til pengespill, som kanskje er det første mange vil tenke på.

Jeg tar med ett eksempel her, nemlig den jeg selv kjenner meg best igjen i: Money Avoidance Disorders. Vi kan kalle det pengeunngåelse eller pengeaversjon på norsk.

Dette er en kategori som inkluderer benektelse; det å lukke øynene når det oppstår problemer ved å ikke åpne regninger eller sjekke saldo i nettbanken.

Man stikker hodet i sanden som vi har sett på Luksusfellen mange ganger. Pengeaversjon kan også dreie seg om å oppleve skyldfølelse når man mottar penger slik at man bruker dem opp fort for å slippe unna skyldfølelsen.

Gjennom forvaltning av personlig økonomi uttrykker man i min mening også hva man tenker om seg selv. Hva man tror man er verdt. Hva man tror man har rett til.

Det er ikke kun et praktisk spørsmål om tall og prosentregning. Før trodde jeg at jeg var elendig med penger fordi jeg var lite flink i matte og økonomifag, eller fordi jeg bare var sånn. Men det stemmer jo ikke.

Jeg var dårlig med pengene mine fordi jeg ikke elsket meg selv, men derimot levde i forakt for meg selv og dermed mine ressurser. Jeg vil påstå at slik oppførsel kan ses på som en form for selvskading i utvidet betydning.

En saboterer for en selv i troen på at en uansett ikke fortjener å få det bedre. Nå som jeg vet at jeg er verdt å ta vare på, så tar jeg også vare på pengene mine.

I dag som det meste måles i profitt og pengeverdi er det ikke så lett å se verdien av seg selv, som det imperfekte mennesket man er. I hvert fall ikke før man har funnet sine talenter og en trygg plattform her i livet.

Vi trenger ikke å kjøpe kaffe på det mest trendy stedet eller ha akkurat den jakka for å være bra nok! Men det er mange som opplever det sånn.

Som samfunn bør vi derfor sette fokus på egenverd og selvfølelse. At man rett og slett er bra nok! Du er bra nok, akkurat som du er, akkurat nå, med alle dine vanskelige tanker, alle dine vonde minner, dine arr, din skjeve nese, ditt uoppussede kjøkken, din gamle jakke eller din manglende sydentur.

Du er bra nok, akkurat som det uerstattelige og unike mennesket du er, akkurat nå. Og du er verdt å ta vare på. Tenk litt på det.

Jeg skulle ønske at psykisk helse og selvutvikling var et fag allerede i barneskolen.

Politikere, skolen og foreldre må gå inn for å utvikle og styrke barnas selvfølelse fra en ung alder.

Da vil det emosjonelle grunnlaget være lagt når dagens unge skal lære hvordan man i praksis forvalter egne resurser på en god måte.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.