Debatt: Gettoisering

Det handler om mer enn hudfarge

Her er seks av flere saker det er avgjørende å jobbe mye bedre med, for å forebygge at vi får gettoer i utsatte områder i Oslo og andre steder i Norge.

VIKTIG Å FOREBYGGE: For meg som beboer her er det viktig å si ifra at man ikke kan kalle områder for gettoer bare på grunnlag av flyttetall, skriver Jan Bøhler. Her er han på et folkemøte på Holmlia i fjor med blant andre Sylvi Listhaug og Hans Sverre Sjøvold, da henholdsvis justisminister og politimester i Oslo. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
VIKTIG Å FOREBYGGE: For meg som beboer her er det viktig å si ifra at man ikke kan kalle områder for gettoer bare på grunnlag av flyttetall, skriver Jan Bøhler. Her er han på et folkemøte på Holmlia i fjor med blant andre Sylvi Listhaug og Hans Sverre Sjøvold, da henholdsvis justisminister og politimester i Oslo. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer
Meninger

Når vi nylig fikk tall om en netto utflytting av norske beboere på 15 prosent i 2008–16 fra min bydel, Alna, og det samme fra Stovner bydel, ga det overskrifter og uttalelser på at «det skjer en gettofisering av Oslo» (Dagbladet 15/4).

Jan Bøhler.
Jan Bøhler. Vis mer

For meg som beboer her er det viktig å si ifra at man ikke kan kalle områder for gettoer bare på grunnlag av flyttetall. Blant alle de jeg kjenner og treffer rundt i Groruddalen som har ikke-vestlig bakgrunn, er det mange som er gagns samfunnsborgere, som står på og snakker godt og naturlig norsk.

En av dem er Tariq Mahmood som jeg møtte forleden på Stovner. Han har bodd i Groruddalen i 33 år, og fortalte om hvordan han gjør alt han kan for å gi tilbake til samfunnet. Han er i full jobb med renhold på sykehjem, og er blant annet aktiv i cricket-klubben, i frivillighetssentralen, i Frelsesarmeen, i en kaffeklubb på Stovner senter – i tillegg til å følge opp at barna får utdanning og gode yrkesliv.

Tariq og veldig mange andre som står på og integrerer seg, fortjener ikke å bli regnet inn i det som gjør at vi kan få gettoer. De som gjør sin plikt og får sin rett i Norge, i den rekkefølgen, er tvert imot med på å motvirke det.

Flyttetallene er alvorlige, og jeg skulle ønske det ikke var sånn. Men den tid er forbi da hudfarge avgjør hvem vi regner som gode norske medborgere, og om vi ser en «gettoisering» eller ikke.

De faktorene som vil avgjøre om vi får det, og som vi må jobbe mye mer med, mener jeg særlig er:

1. Om norsk er det naturlige felles språket i dagligtalen i skolegården, i nærmiljøet, i familien, på lekeplassen og fotballbanen.
Når vi har 14 grunnskoler i Oslo hvor over femti prosent av elevene ikke snakker godt nok norsk til å følge vanlig undervisning, er det en uholdbar situasjon.

Vi har ansvar for at alle barn og unge skal ha like muligheter, og det innfris ikke hvis det norskspråklige miljøet blir for svakt. Enten må man løse det innen rimelig tid ved bedre tiltak i barnehager og helsestasjoner, eller så må det settes en grense for hvor stor andel med svake norskkunnskaper en skole kan ha for å gi et likeverdig læringsmiljø.

2. Hvor stor andel barn og unge som dropper ut av skolen og ikke fullfører videregående. Hvis vi ser på lokale tall i de aktuelle bydelene våre ligger andelen som fortsatt ikke har fullført videregående når de er 29 år, i utsatte områder mellom 35 – 48 prosent (Statistikkbanken, Oslo kommune, nov 2018).
Det må settes inn tiltak fra dag 1 når de dropper ut så de ikke blir gående lenge uten noe å gjøre – med de farer for rekruttering til rus og kriminalitet det innebærer. Det må bygges opp et apparat mellom bydel-skole-kommune-stat som er i stand til å gjennomføre dette.

3. Om kriminaliteten blant barn og ungdom øker, og om antallet unge gjengangere er voksende. I Oslo har vi de tre siste åra hatt en utvikling fra 88 gjengangere under 18 år i 2015 til 182 stykker i 2018. Vi vet dessuten at ungdomskriminelle miljøer preges av trusler og represalier mot dem som snakker med eller melder til politiet, så her er det høye mørketall.

Det er grunn til stor bekymring når vi 5 – 7 steder i de aktuelle bydelene ser unge voldelige kriminelle grupper som vil gjøre seg mest mulig fryktet, og som om få år kan bli sterke kriminelle gjenger. Det må bygges opp en mye bedre innsats og grensesetting med raske reaksjoner og egnede plasser i barnevernet og kriminalomsorgen, for at dette ikke skal skje.

4. Om alle deler av befolkningen har respekt og tillit til politiet. Dessverre har vi sett en urovekkende økning i trusler, krenkelser, ja til og med vold og steinkasting mot politi og politibiler. Det setter politiets muligheter til å bygge opp kontakt og jobbe forebyggende i fare.

Det er også et økende problem at folk ikke tør å varsle politiet, gi tips og informasjon og vitne om lokal kriminalitet. Jeg opplever dessverre at folk flere steder forteller om erfaringer som gjør at de ikke tar sjansen. Det gjentar seg stadig når saker etterforskes og skal opp for retten, at de som kunne vitne ikke husker og endrer forklaringer – og mye tyder på at det ligger reelle trusler bak.

5. Hvor utbredt sosial kontroll og æresvold med strengt arrangerte ekteskap, begrensninger på jenters deltakelse i fritidsaktiviteter, kjønnssegregering i koranskoler og moskeer, mm er.

Politiet jobber med et økt antall saker med vold i nære relasjoner som handler om ære og sosial kontroll. En undersøkelse Fafo har gjort for IMDi tidligere i år, fortalte om urovekkende høye tall for utbredelsen av sosial kontroll i noen grupper. Vi trenger å få vite hvor mye av den store økningen i vold i nære relasjoner som handler om dette, og det må bygges opp kunnskap og etterforskningsgrupper i politiet som er i stand til å ta tak i det.

6. Hvordan andelen som lever på passive stønader i utsatte områder, utvikler seg. Vi må se på hvor mange som er registrerte arbeidsledige, men også på hvor stor andel som går utenfor arbeidslivet på forskjellige ordninger. Det må gjennomføres konsekvent at det ikke skal være mulig å komme seg unna plikten til å ta imot jobbtilbud og tiltaksplasser ved å vise til religiøse og kulturelle skikker, som f eks å ikke kunne berøre menn når man skal jobbe i helse og omsorg.

Dette er seks av flere saker jeg mener vi må jobbe mye bedre med for å forebygge at vi får gettoer i utsatte områder i Oslo og andre steder i Norge. Det handler om mer enn hudfarge. Det er folk som Tariq og alle hans like som kan være avgjørende for at vi ikke får samme utvikling her som i drabantbyer i Sverige og Danmark.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.