Høyre svarer Rødts leder Bjørnar Moxnes om bedriften Ineos og norsk industri.  Foto: NTB scanpix.
Høyre svarer Rødts leder Bjørnar Moxnes om bedriften Ineos og norsk industri. Foto: NTB scanpix.Vis mer

Det handler om mer enn Ineos

Å skape et konkurransekraftig norsk næringsliv skjer ikke ved at staten overtar der private ikke finner det lønnsomt å drive.

Meninger

Vi håper at Ineos lykkes. Grenland er viktig for norsk industri og Ineos har et spennende prosjekt. Bjørnar Moxnes har rett i én ting i Dagbladet 27. august: En statlig ordning for Ineos i Grenland handler om noe mer enn Ineos. Om vi skal etablere en ny ordning må behovet være større enn én enkelt bedrifts, og det må dokumenteres blant annet av fellesorganisasjonene.

Rødt-lederen bør huske hva som gjerne skjer når den statlige næringspolitikken tilpasses én aktør. Dørfabrikken Dooria fikk i 2006 statlig støtte til å etablere seg i Årdal, mot nær sagt alle faglige råd. Fabrikken gikk med underskudd fra dag én, og ble nedlagt i 2011. Jo da, det opprettholdt noen arbeidsplasser i noen år. Men 80 millioner statlige kroner var sløst bort, og private konkurrenter gikk med i dragsuget. Etter bare fem år var tapet knyttet til Dooria betydelig, også i form av arbeidsplasser andre steder i landet.

De røde skal få ha slike opplevelser for seg. Å skape et konkurransekraftig norsk næringsliv skjer ikke ved at staten overtar der private ikke finner det lønnsomt å drive. De statlige pengene må brukes til ordninger som treffer bredere enn én utvalgt bedrift. Regjeringen har nettopp startet arbeidet med en industrimelding. Der skal vi gå igjennom industriens rammevilkår. Prosessindustriens betydning for det grønne skiftet og viktige vilkår for blant annet denne industrien er naturlige temaer der.

Slike «bruk statens penger til én bedrift»-valgkamputspill har vi for øvrig sett fra den røde siden tidligere. Også i Grenlands-området. Styret i papirfabrikken Union i Skien besluttet i august 2005 å legge ned fabrikken. Det var som kjent en måned før valget det året. Arbeiderpartiet gikk hardt ut mot beslutningen, og daværende RU-leder Bjørnar Moxnes hengte seg på. De røde vant som kjent valget, og Union ble lagt ned i oktober samme år. Det var starten på en lang rekke nedleggelser av treforedling i Norge.