DEBATT

Det handler om sosiale forskjeller, ikke om hudfarge

Andelen av nyfødte som har innvandrerbakgrunn i Oslo har doblet seg de siste 17 årene. Mye tyder på at den utviklingen ikke vil fortsette.

FLERE SIDER: Abdullah Alsabeehg, 

Utdanningspolitisk talsperson i Oslo Arbeiderparti Oslo bystyre påpeker at det generelt går svært godt med norskfødte barn og unge med innvandrerforeldre oppvokst i Norge, selv om det også er utfordringer. Foto: Oslo kommune/Sturlason
FLERE SIDER: Abdullah Alsabeehg, Utdanningspolitisk talsperson i Oslo Arbeiderparti Oslo bystyre påpeker at det generelt går svært godt med norskfødte barn og unge med innvandrerforeldre oppvokst i Norge, selv om det også er utfordringer. Foto: Oslo kommune/Sturlason Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

De sosiale forskjellene i Oslo må vi ta på alvor. I Oslo er det områder hvor 2/3 av barna vokser opp under fattigdomsgrensen. Dagens forskjeller kan vi gjøre noe med. Samfunnet er i en stor og rask endring, og det er ikke alltid slik at historien gjentar seg selv.

Barn av innvandrere føder færre barn

Norskfødte kvinner med innvandrerbakgrunn føder i snitt færre barn enn befolkningen for øvrig. Det viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Mens fruktbarhetstallet blant norskfødte kvinner med innvandrerbakgrunn er på 1,54, er tilsvarende tall for befolkningen for øvrig 1,56. Det er med andre ord et generasjonsskifte. Det er normalt, fordi vi vet at integreringen går i riktig retning for norskfødte med innvandrerforeldre.

Vi vet at antall barn man velger å få henger tett sammen med utdanningsnivå og deltagelse i arbeidslivet. Tall fra SSB viser at det er store endringer som er i ferd med å skje. I fjor la SBB fram sin rapport om levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge. For første gang på 10 år forsøker SBB å gi en analyse av hvordan det står til med ungdom med minoritetsbakgrunn. SSB-rapporten bekrefter at norskfødte med innvandrerforeldre føler mer tilhørighet til Norge enn landet deres foreldre kommer fra. Norsk er det dominerende språket hos dem, - 76 prosent snakker norsk hjemme.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer