MISFORSTÅTT: Mens mitt mål er at jeg ønsker å hjelpe de som er fratatt fritt kjærlighetsvalg, sitter noen med følelsen av at jeg angriper dem personlig når jeg nevner negative sider ved kulturen, skriver Rolfsen. Her med «Fatima» i et stillbilde fra dokumentaren.
MISFORSTÅTT: Mens mitt mål er at jeg ønsker å hjelpe de som er fratatt fritt kjærlighetsvalg, sitter noen med følelsen av at jeg angriper dem personlig når jeg nevner negative sider ved kulturen, skriver Rolfsen. Her med «Fatima» i et stillbilde fra dokumentaren.Vis mer

Det handler om tvangsekteskap

Hvem eier sannheten om norskpakistanere, og hvorfor i all verden har dette blitt en debatt om meg?

Debattinnlegg

NRK Brennpunkt sendte 4.november min dokumentar «Frivilling tvang», noe som førte til en bølge av reaksjoner. Mange etniske nordmenn utrykte at de via filmen for første gang hadde fått innsikt i en lukket kultur, mens mange norskpakistanere i full offentlighet angrep filmen og meg.

Mange norskpakistanere sliter med dårlig selvtillit. De opplever at mange er svært skeptiske til deres opphavsland, religion og tradisjoner. På den andre side har ofte deres foreldre, eller slekt i hjemlandet, et negativ syn på den norske kulturen. Særlig ungdomskulturen. Resultatet er et tosidig press som det er vanskelig å navigere i, og som gjør at mange befinner seg i en konstant forsvarskamp.

Min dokumentar har ført til debatt, og utrolig nok særlig om meg. Da må jeg svare på det. Mens mitt mål er at jeg ønsker å hjelpe de som er fratatt fritt kjærlighetsvalg, sitter noen med følelsen av at jeg angriper dem personlig når jeg nevner negative sider ved kulturen. Jeg mener ikke å kritisere «alt norskpakistansk», ei heller er jeg blind for fremskrittet jeg ser er gjort av en større og større gruppe av norskpakistanere. Det er veldig bra at mange av oss har kommet langt. Kan vi ikke sammen forsøke å støtte de som har det vanskelig og som ikke har styrken til å bryte ut på egen hånd?

I Fritt Ords ferske rapport «Status for ytringsfriheten i Norge» slås det fast at offentligheten er en tøff arena for personer med minoritetsbakgrunn. De rapporterer at det kan medføre sterk motstand fra ekstreme muslimske miljøer og enkelte forskere og politikere på venstresiden når de uttaler seg negativt om egen kultur og religion. Reaksjoner som trusler, utestenging fra minoritetsmiljøer etc er også til dels vanlig.

Mine egne erfaringer fra reaksjonene rundt dokumentarfilmen bekrefter at mange bruker sterke virkemidler og utrykk for å diskreditere meg og de som støtter meg. Det opprører meg.

Det er min overbevisning at disse problemene ikke må legges lokk på. Selv om miljøet har utviklet seg i positiv retning, er det udiskutabelt at problemer fremdeles eksisterer for en relativt stor gruppe norskpakistanere. Debatten kan føre med seg positive ringvirkninger ved at flere ungdommer tør å stå for egne valg, eller at noen vil tenke seg om to ganger før de legger sterke føringer for sine barn.

Jeg mener det er viktig at debatten ikke bare er tilgjengelig for de med de høyeste røstene. Eller de med de groveste. Jeg har fått noen eksempler på det i min innboks på Facebook. Som dette: «hei din fucka jævel, ikke nok med at du solgte deg selv får små kr, men du fikk også folk imot deg, er du fornøyd nå? Esel.. bare ser får meg at jeg hadde klappa deg i trynet og stappa de skitne haram penga dina i kjeften din. hvorfor fordømmer du ikke de jævla nazistene? eller liker du sutte på hvite rumper? din fucka brune nazi hore.»

Når man leser sånt, skjønner man at mange vegrer seg for å stå frem og bekrefte dokumentarens innhold offentlig.

Jeg tror absolutt ikke at de som kritiserer meg er «representative» for alle norskpakistanere. Det eksisterer fremdeles en ukultur i det norskpakistanske miljøet, og det er behov for min problematisering. Det kommer klart frem i de mange private reaksjonene jeg får. Her er et lite utvalg reaksjoner fra min facebook-innboks. Altså skjult for offentligheten, og dermed ikke utsatt for reaksjoner fra andre. Jeg har anonymisert innleggene, men Dagbladets debattredaksjon har sett originalene og kan garantere at alle er autentiske meldinger, skrevet av norskpakistanere:

Jente:

Hei Ulrik. Jeg er og en av de som så dokumentaren din, og jeg må si meg veldig enig med mange av de ulike problemstillingene dine knyttet til det pakistanske miljøet. Dessverre er dette noe man aldri kan få bukt nok, fordi det forekommer støtt og stadig uten at vi i det hele tatt er klar over det. Du viser en ordentlig framstilling av hvordan mange pakistanere har det selv i dagens såkalte moderne samfunn. Et samfunn som er så åpent at noen for de velger å la seg tradisjonalisere og leve basert på en såkalt statusrangering. Jeg vil si at kastesystemet og dens tro har separert pakistanere i Oslo, og villedet dem fra religionen Islam. Dette er trist, men det forekommer så ofte. Jeg vet om flere tilfeller hvor man kanskje ikke blir giftet bort med sin fetter, men det MÅ absolutt være en fra Din kaste. Det faller for meg i samme kategori som tvangsekteskap, når man gifter seg på grunnlag av foreldres tro på dette kastesystem. Det er i mine øyne noe som bør gjøres noe med, fordi vi lever vel i Norge, og uavhengig av alt så skal man få velge sin partner, sine venner, sitt fotballag slik en selv ønsker. Livet er dessverre ikke en dans på roser, og blant oss pakistanere så både forstår og vet vi hva som virkelig skjuler seg av vrangforestillinger, sjalusi, og ikke minst redsel hos de fleste. Takk for at du fikk belyst dette.

Gutt:

Ser dokumentaren nå og kjenner meg igjen i spørsmålene du stilte til de på skolen. Har diskusjoner om slike ting med foreldrene mine og broren min så og si hver uke, og foreldra mine har forskjellige religioner så du kan jo tenke deg det styret i tillegg. Det er rett og slett kulturkræsj hver gang jeg og broren min kan presentere oss som norske, selv om foreldrene ikke er det

Jente:

Hei Ulrik!

Vil bare si at jeg likte dokumentaren din. Du tar opp viktige tema. Jeg blir litt oppgitt over kritikken du har fått fra det norsk-pakistanske miljøet. Det virker som om disse norsk-pakistanske akademikere lever i sin egen rosaboble. Jeg synes det rett og slett at det er veldig leit. Men uansett er det noen av oss som er glade for at du tar opp tema som er tabu i det pakistanske miljøet i Norge. Forandring kommer ikke av seg selv. Man må tørre å bli mislikt. Stå på! Men du kan være fornøyd med at du har skapt debatt. Så har disse "politisk korrekte" norsk-pakistanere noe å bryne seg på.

Gutt:

Bra program ikke bry deg om folk, mange ødelagte liv pga slike som plager deg. De vet ikke bedre.

Jente:

Hei kjære Ulrik. Må takke deg for dokumentaren. Det var veldig viktig for meg å få sett den. Første halvtimen fikk jeg ikke sett før i kveld. Reportasjen fra Pakistan gjorde veldig inntrykk på meg. Faren min har fortalt en del av de tingene. Han er forøvrig fra Kharian og jeg gjenkjenner mye av dette da vi har en bryllupsvideo hvor omgivelsene og menneskene synes å være svært likt. Det er forferdelig det de fortalte, og jeg tok til tårene.

Jente:

Det er faktisk pinlig å henge ut kulturen sin offentlig. Det kan sammenlignes med å henge ut barna sine offentlig, og fortelle omverdenen om alt det vi ikke liker ved dem. Men det er som du sier, du gjør ikke dette for å snakke om suksesshistoriene, du ønsker en bevisstgjøring om det som hindrer vår egen utvikling og tankesettet i kulturen.

Gutt:

Jeg ser at du har fått mye kritikk for det nye arbeidet ditt. De kloke ser viktigheten i arbeidet ditt. Det er trist å innse at mange mennesker opplever det du tar opp i dokumentaren. Vi trenger mennesker som deg som tør å ta opp disse problemene. Jeg håper ikke du ble skremt av kritikken, og fortsetter å prøve å få frem sannheten

Disse tilbakemeldingene har vært til stor inspirasjon. Takk.

Mitt utgangspunkt for dokumentaren var å undersøke temaer som kjærlighet og kultur. Jeg er ikke ute etter å «ta noen». Ja, jeg spisser og jeg provoserer. En av mine kampsaker er å belyse urettferdighet. Det taler til mitt hjerte. At vi i Norge har takhøyde for å diskutere dette er en seier for oss alle.

Til slutt må jeg bare vise dere denne tilbakemeldingen, som jeg satte særlig pris på:

Gutt:

Lolz

Lattis Alle klagde på deg.. Men jeg sa du har rett

Nå har jeg ik fått med mg hele greia da

Mn ugly truth er det

Så det svir

Les også «Fatima»s kronikk fra torsdag: Jeg ble mishandlet, og det handler om deg?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook