MINDRE KLIMAAVTRYKK: Det er mindre klimaavtrykk fra produksjon av fisk enn fra for eksempel storfekjøtt. Det må vi også huske når vi diskuterer produksjon av fisk og protein fra havet, skriver Erna Solberg. Foto: Nina Hansen
MINDRE KLIMAAVTRYKK: Det er mindre klimaavtrykk fra produksjon av fisk enn fra for eksempel storfekjøtt. Det må vi også huske når vi diskuterer produksjon av fisk og protein fra havet, skriver Erna Solberg. Foto: Nina HansenVis mer

Det har aldri blitt stilt så strenge krav til havbruksnæringen som i dag

Rene hav er en forutsetning for næring.

Meninger

Vi trenger rene hav for å ha grunnlag for næringsvirksomhet basert på ressursene i havet. Det er mitt hovedbudskap i internasjonale møter hvor hav er tema. John O. Egeland har misforstått dette i sin kommentar 14. juni.

Jeg legger ikke skjul på at jeg er opptatt av at havet skal gi oss jobber og slik gi oss vekst og velferd. I tråd med vår tradisjon, historie og kunnskap om å leve av havet. For å kunne høste av havet, må vi ta vare på havet. Kunnskapsbasert forvaltning har vært nøkkelen til det. Slik har det ikke alltid vært i Norge, og slik er det ikke overalt i verden.

Verdenssamfunnet har et mål om å utrydde all sult innen 2030. Når vi vet at mindre enn fem prosent av verdens mat i dag kommer fra havet, skjønner vi hvilke muligheter dette gir.

All proteinproduksjon har klimautfordringer. Men det er mindre klimaavtrykk fra produksjon av fisk enn fra for eksempel storfekjøtt. Det må vi også huske når vi diskuterer produksjon av fisk og protein fra havet.

Egeland tar opp problemer som rømt oppdrettsfisk, lakselus og fiskevelferd. Regjeringen legger stor innsats i å løse dette. Det har aldri blitt stilt så strenge krav til havbruksnæringen som i dag. Vi har fått på plass et helt nytt trafikklyssystem som skal sørge for forutsigbar og forsvarlig vekst. Veksten kan kun skje i områder der villaksen påvirkes lite av lakselus.

Næringen har fått ansvar for utfisking av rømt laks i elvene, noe som ble gjort i 52 elver i fjor. I tillegg overvåker vi elver. I fjor samlet vi inn data fra nesten 250 elver, og resultatene viser at andelen rømt fisk stadig går ned.

Samtidig skjer det en fantastisk teknologisk utvikling gjennom ordningen med utviklingstillatelser. Bedriftene jobber med teknologi som kan bidra til å få bukt med lus og sykdom, og bidra til bedre velferd og mindre rømming. Målet er selvfølgelig at ingen oppdrettsfisk skal rømme.

Norge har fått på plass et internasjonalt høynivåpanel for bærekraftig havøkonomi. Som leder av panelet vil jeg bruke norske erfaringer for å skape økt forståelse for hvordan miljøbevisst og bærekraftig bruk av havet kan bidra til å møte verdens behov for mat, energi, mineraler og medisiner.

Oppdrettsfisk er en viktig del av verdens matproduksjon. Det vil den være også i årene som kommer. Vi skal fortsatt leve av havet, og regjeringen jobber derfor hardt for å løse de utfordringene vi vet er der.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook