Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

- Det har alltid vært ekle ting i kunsten

Kan en litterær tekst være ond? Kan litteratur være uetisk? Bør kunst være moralsk? Dette er spørsmål forfatteren Stig Sæterbakken tumler med - også når han skriver romaner.

Det sier forfatter Stig Sæterbakken. Men at ekkel og grotesk kunst er karakteristisk for vår tid, er en påstand han vil tone ned. Et nærliggende eksempel er «American Psycho» som er her igjen - denne gangen som film. Brett Easton Ellis' fortelling er ett av flere uttrykk som stiller kritiske spørsmål om kunsten i vår tid.

Når Sæterbakken skriver romaner, forsøker han å vrenge ut alt det vi til vanlig holder for oss selv.

- Er alt tillatt, bare vi kaller det kunst?

- Jeg tror redselen for det umoralske i litteratur og kunst generelt ofte blir overdrevet. I frykten ligger det en anerkjennelse - man tar kunsten på alvor.

Sæterbakken oppsummerer sitt litterære prosjekt i tre ord: Frihet, frihet, frihet.

Ekle romaner

- Jeg prøver på en overskridelse, sier han. Trilogien «Siamesisk» (1997), «Selvbeherskelse» (1998) og «Sauermugg» (1999), som til sommeren kommer i en samlet paperbackutgave, blir ofte omtalt som ekle romaner. Her et eksempel fra «Sauermugg»:

Hun var syk fra dag én av, min skjønne hustru. Om det ikke var smittsomt, det hun fikk, ble jeg allikevel tvunget til å ta del i det, jeg måtte inn og kikke i munnen på henne, etter sår i tannkjøttet eller plomber som hadde løsnet...eller jeg måtte enda lenger inn og sjekke størrelsen på mandlene, eller drøvelen, eller de klumpete smaksløkene bakerst på tungen...Jeg måtte pirke henne i ørene og grave henne mellom tærne, snuse på avføringen hennes og lytte etter vann i lungene. Og fikk jeg et sjeldent glimt mellom bena på henne, var det for å se etter tegn til infeksjon.

Sæterbakken er overrasket over at noen tror han sitter med den største glede og boltrer seg med disse beskrivelsene.

- Jeg gjør et forsøk på å uttale de mørkere sidene i oss. Jeg oppsøker de stedene som utgjør en kneik.

Sæterbakken mener at hovedpersonen i «Sauermugg» artikulerer noe ondt på overflaten, men at han er mer i sine følelsers vold og egentlig er ganske sentimental. Noe som gjør ham både upålitelig og lett påvirkelig.

Ekstrem overdrivelse

- «Sauermugg» er litt Sæterbakken og litt ikke Sæterbakken. Det er en ekstrem overdrivelse av noe forholdsvis personlig. Debuterte med diktsamlingen «Flytende paraplyer» i 1984Redaktør av skriftserien «Marginal» fra 1995 til 1997Ga ut romanen «Sauermugg» i fjor. Den er siste del av trilogi, som også består av «Siamesisk» (1997) og «Selvbeherskelse» (1998)Gjendikter slovakisk poesi til norsk sammen med Ivan Cicmanec

- Er romanformen for deg noe som innbyr til eksperimentering?

- Den er som en gråsone hvor man har muligheten til å prøve ut et livssyn man ikke nødvendigvis står inne for. Her er det en teatralsk dimensjon i litteraturen som for meg er helt vesentlig. I essays derimot står jeg inne for alt jeg sier. Jeg har et ønske om å undergrave det jeg står for. Jeg ønsker å flytte mitt eget blikk på verden.

- Bør kunsten alltid utforske ukjent terreng?

- Det kan være uetisk å ikke tørre å bevege seg ut i noe. Kunstnere må være bevisste; hva er valgt vekk og hva er valgt inn? Å skrive om noe er å skrive av seg noe.

- Det høres ut som et personlig prosjekt. Hva oppnår leserne?

- Jeg håper og tror at mange vil kjenne seg igjen. Jeg tror ikke mine tanker er så unike. Håpet er at leserne blir satt på samme prøve som jeg setter meg selv på. I det å gi et personlig stoff et estetisk uttrykk ligger det også at man gjør det fremmed for seg selv. Dette fremmede tror jeg er det allmenngyldige. Det vil si at det er leselig og forståelig også for andre. Kanskje mer forståelig for andre enn for meg. Det er et sterkt element av renselse eller hestekur i det å skrive. Gode bøker skal være hestekur, også for leserne.

Anstendige

Overskridelsen består for Sæterbakken i å prøve ut noen påstander om verden. Samtidig kjemper han litt mot den naturlige hangen til det velskrevne. Overskridelser gjør seg best hvis man også utfordrer den nære sammenhengen mellom det estetiske og hangen til å skrive vakkert.

- Hvis du bryter opp syntaksen, gjør du også noe med det som blir sagt.

Litteratur er ifølge Sæterbakken et sted der vanlige normer ikke eksisterer. Derfor står man fritt til å utforske og utfordre de rammene vi normalt forholder oss til.

- Blir kunsten som et slags fristed eller en ventil?

- Ja, det tror jeg. Litteraturen gir friheten til betingelsesløst å kunne undersøke konsekvensene av å ikke handle innenfor etablerte rammer. Det er kanskje best at vi ikke gjør disse erfaringene i våre egne liv.

- Så kunsten gjør oss anstendige?

- Ja, det er den enkle moralske forklaringsmodellen. Jeg tror ikke nødvendigvis at det er slik, men jeg tror litteraturen kan hjelpe oss til å forsone oss med at verden ikke er enhetlig og sammenhengende slik for eksempel kristendommen forteller oss.

Abstrakt

- Synes du kunst som balanserer på grensen mellom det etiske og det uetiske blir behandlet ulikt? Filmer blir jo ofte anklaget for å være spekulative, billedkunst blir politianmeldt. Hva med litteraturen?

- I litteratur vil det alltid finnes et meningsinnhold. Brytningen mellom form og innhold er annerledes for litteraturen enn i andre kunstuttrykk, som på en helt annen måte har abstrakte muligheter. Samtidig er nok litteraturen mindre påtrengende fordi den må leses. Mange vil føle seg mer forsvarsløse overfor en film. Lesing styrer man i større grad selv.

Bløff

Sæterbakken lurer på om begrepsparet godt versus ondt er den største bløffen vi har gått på i historien.

- Jeg forsøker å skrive meg bak disse begrepene. «Sauermugg» er en raljering over det gode og det onde. Det er en avledningsmanøver når vi snakker om vår tid som verdiløs. Vi bør forholde oss til de samme tingene uten å bruke merkelappen verdier. Jeg har ingen tro på å sette opp et slags program, da har man tapt.

- Hva volder størst problem for deg, det gode eller det onde?

- Godheten utgjør ofte et verre problem for mange enn ondskapen. Å ønske det gode eller det «riktige» er en gift enhver familie har kjent, sier han.

- Moralistene har stått for brorparten av elendigheten opp gjennom historien. De gode prosjektene har ofte brakt ulykke over menneskene.

Kierkegaards tese om at det etiske ikke er å velge det gode, men å velge å utsette seg for valget mellom det gode og det onde, gir mening for Sæterbakken.

- Ofte når vi velger det gode, gjør vi ikke annet enn å plukke med oss det som ligger på nærmeste hylle. Og spørsmålet er da, har vi egentlig valgt?

GLAD I DET EKLE: Stig Sæterbakken er opptatt av ekle ting, og skriver om det.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media