LEDER

Beredskap etter 22. juli:

Det har hopet seg opp problemer i beredskapsarbeidet, men regjeringen velger fortsatt å bruke politisk sminke

Beredskap uten kraft. 

KRITISK: Pensjonert generalløytnant Robert Mood.
KRITISK: Pensjonert generalløytnant Robert Mood. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert
Sist oppdatert

Etter terroranslagene 22. juli 2011fikk regjeringen Stoltenberg sterk kritikk for manglende beredskap av en samlet kontroll- og konstitusjonskomite i Stortinget. Stortinget bygde hoveddelen av sin kritikk på rapporten fra den uavhengige kommisjonen om 22. juli som ble ledet av Alexandre Bech Gjørv. I valgkampen 2013 lovet Høyre og Frp å prioritere beredskapsarbeidet. Så kom tilbakeslagene og konfliktene. Stortinget har ennå til behandling Riksrevisjonens rapport om objektsikring der det framsettes krass kritikk mot regjeringens, forsvarets og politiets arbeid for å sikre viktige bygninger og installasjoner. Det gjorde ikke saken bedre at regjeringen både forsøkte å hemmeligholde, og skrive om, en ugradert versjon av Riksrevisjonens rapport. Etter dette har VG avslørt at arbeidet med samlokalisering av nødsentralene ikke følger Stortingets vedtak, men styres av et politidirektorat som opptrer stadig mer på egen hånd. I Direktoratet for samfunnssikkerhet (DSB) fører regjeringens økonomiske kutt til at prioritert beredskapsarbeid etter 22. juli nå må reduseres.

Det har hopet seg opp problemer i beredskapsarbeidet på stadig flere områder, men regjeringen velger fortsatt å bruke politisk sminke. Dagen etter terrorangrepet i Manchester rykket justisminister Per-Willy Amundsen ut og sa: «Vi har faktisk aldri hatt bedre beredskap i Norge enn vi har i dag». Hva Amundsen mener med dette er ikke lett å bli klok på. At beredskapen er bedre enn hva den var 22. juli for seks år siden, får vi inderlig håpe. Men det er ikke det som er spørsmålet. Spørsmålet er om vi har en dekkende og tilfredsstillende beredskap. Svært mye tyder på at svaret er nei.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer