TRØBBEL: Dommer Brett Kavanaugh, som er nominert til høyesterett, anklages for å ha forsøkt å forgripe seg på Christine Blasey Ford da de var sytten og femten år gamle. Foto: J. Scott Applehwite / AP / Scanpix.
TRØBBEL: Dommer Brett Kavanaugh, som er nominert til høyesterett, anklages for å ha forsøkt å forgripe seg på Christine Blasey Ford da de var sytten og femten år gamle. Foto: J. Scott Applehwite / AP / Scanpix.Vis mer

Stormen rundt Trumps høyesterettsnominasjon:

Det har sjelden vært i ofrenes interesse å fortelle om overgrep

Donald Trump er skråsikker på at Christine Blasey Ford ville anmeldt voldtektsforsøket hun har fortalt om. Hun ville hatt gode grunner til å la være.

Kommentar

Donald Trump er sikker i sin sak, som han så ofte er: Hvis Christine Blasey Ford virkelig hadde blitt utsatt for et overgrepsforsøk fra Trumps høyesterettsnominerte dommer, Brett Kavanaugh, ville hun eller foreldrene hennes anmeldt saken. Overgrepsforsøket skal ha skjedd på en fest da de to var tenåringer. Kavanaugh selv benekter å ha gjort noe galt.

Presidentens synspunkt ble lansert i en tweet, i en uke da stormen rundt Kavanaugh økte i styrke. Responsen kom raskt: Førstehåndshistorier og analytiske artikler som minnet om at det ikke er lenge siden overgrep som skjedde på fest eller etter en date ble sett på som virkelige overgrep. At det lenge var slik at du nærmest måtte ha blitt slept skrikende inn i buskene av en fremmed for at omgivelsene skulle se på deg som et offer.

Noe av det som gjør voldtekt krevende å håndtere er naturligvis at det er en forbrytelse der selve handlingen er lovlig hvis det er frivillig for alle involverte, og ulovlig hvis det som skjer er mot den enes vilje. Det er det indre, og hvordan det kommer til uttrykk, som avgjør om loven brytes. Dette skaper et iboende rom for tvil der det kan være utfordrende å ivareta rettssikkerheten, men som historisk i overveldende mye større grad har vært brukt for å så tvil om troverdigheten og moralen til overgrepsofre. I en rettslig prosess kunne, og kan fremdeles, kvinner oppleve å få klesstil, festevaner og seksualmoral trukket i tvil.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Slik sett er speiler Kavanaugh-diskusjonen en annen av ukens store saker: Straffeutmålingen til Bill Cosby, som i april ble dømt for seksuelle overgrep. Mer enn seksti kvinner har til nå fortalt om at Cosby har forgrepet seg på dem. Flere av dem hadde forsøkt å få Cosby straffet før historiene nådde den brede offentligheten i 2014, men ingen av dem nådde frem. Kvinnene ble mistenkt for å være ute etter penger eller oppmerksomhet. Hver for seg, men særlig sammen, minner disse to sakene om at de mange situasjonene der det ikke har vært i kvinners interesse å fortelle om overgrep.

Det er mulig både å erkjenne dette, og holde fast ved at alvorlige beskyldninger må følges opp av bevis eller sannsynliggjøring. Påstand om skyld kan ikke være ensbetydende med skyld. Christine Blasey Ford har da også vært omhyggelig med nettopp dette: Hun har vist frem notater fra fem år gamle terapitimer der hun snakket om det hun opplevde. Kavanaugh er ikke navngitt i notatene, men ektemannen hennes, som gikk i terapi sammen med henne, sier navnet ble nevnt.

En nesten førti år gammel hendelse vil neppe bli fullt oppklart nå. Men den kan komme til å gjøre Kavanaughs vei til høyesterett mer humpete, eller politisk hjemsøke de som ikke tar anklagene alvorlig nok. Både Kavanaugh og Blasey Ford har blitt truet på livet siden saken ble kjent. Den pågående diskusjonen kan i det minste føre til en ny forståelse for hvorfor så mange overgrepshistorier forblir hviskede vitnesbyrd mellom nære venner, eller bekjennelser til en som er bundet av profesjonens etos til ikke å si det videre.