Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Det haster å ta vare på den skeive historien

Frieles arkiv er en viktig del av Norges dokumentarv.

IKONER:  Kim Friele og partner Wenche Lowzow t.h. har stått i spissen for homokampen gjennom mange tiår. Foto: Lars Eivind Bones, Dagbladet
IKONER: Kim Friele og partner Wenche Lowzow t.h. har stått i spissen for homokampen gjennom mange tiår. Foto: Lars Eivind Bones, Dagbladet Vis mer
Meninger

Den 2. desember 2014 ble Karen-Christine Frieles arkiv fra 50 år som homoaktivist tatt opp som en del av Norges dokumentarv. Nå må det tas nasjonalt politisk ansvar for å sikre den skeive historien i sin fulle bredde!

Den norske komiteen for verdens dokumentarv oppfatter Frieles arkiv som en verdifull del av vår kulturarv og som helt sentralt for å kunne fortelle historien om det moderne Norge. Arkivet ble nominert til Norges dokumentarv av Skeivt arkiv ved Universitetsbiblioteket i Bergen.

Skeivt arkiv fikk Frieles arkiv som gave høsten 2013. Siden da har vi også fått inn en rekke andre viktige arkiver fra personer knyttet til homobevegelsen og organisasjoner for transpersoner. Fordi mange i disse gruppene har vært kriminalisert og sykeliggjort kan noe av historien utforskes gjennom rettsprotokoller, politirapporter og pasientjournaler. Skeive miljøer og grupperinger, vennskapsnettverk, kjærlighetsrelasjoner, litteratur og kunst har imidlertid eksistert side om side med de samfunnets negative holdninger. Private dagbøker, brev, biografier, organisasjonshistorie, medieoppslag, skjønnlitteratur, kunst, fotografier og andre memorabilia er derfor viktige kilder for å kunne studere skeive liv i historien. Fordi de skriftlige kildene til denne historien er mangelfulle, ufullstendige og utilstrekkelige, er intervjuer også en viktig kilde til informasjon om hvordan for eksempel transpersoner, homofile og bifile har levd i vår nære fortid.

Det haster å komme i gang med både innsamling av skriftlig materiale og intervjuer. Av den første generasjonen homoaktivister, som var med på å starte Det norske forbundet av 1948 i 1950, er de aller fleste nå døde. Også generasjonen som tok den norske homobevegelsen over i en mer offensiv og synlig fase på 1970-tallet begynner å bli gamle.

Spor etter skeiv historie finnes i bygd og i by, i nær og i fjern fortid. Vårt mål er å samle inn mest mulig materiale som nå finnes i privat eie, og gjøre dette tilgjengelig for både forskere og det allmenne publikum. Vi vil også kartlegge relevant kildemateriale fra andre arkiver og samlinger og vise det fram i vår nettportal, og vi vil gjerne være et ressurssenter for museer og arkiver som ønsker å løfte fram skeiv historie i sine utstillinger og formidlingsarbeid. Skeivt arkiv har tett kontakt med aktuelle forskningsmiljøer og vil bidra til å stimulere til forskning på dette i hovedsak uutforskede feltet. Som en del av Universitetsbiblioteket i Bergen har vi solid kompetanse både på innsamling, bevaring og tilgjengeliggjøring av materiale. Vi ser det som sentralt at materialet er tilgjengelig for forskere og allmennhet på vanlige arkivvilkår.

På den korte tiden Skeivt arkiv har eksistert ved Universitetsbiblioteket i Bergen har vi rukket å bli Nordens største arkiv på skeiv historie. Det forteller noe om hvor forsømt denne historien hittil har vært i kulturminnevernet. Mens de fleste andre minoritetsgrupper i Norge for lengst har fått sine prosjekter, arkiver og museer, har svært lite blitt gjort for å bevare og utforske historien til mennesker som har levd utenfor de heteronormative strukturene i Norge. Siden den skeive befolkningen må kunne sies å utgjøre en av våre største minoritetsgrupper er dette oppsiktsvekkende.

Drømmen om bevaring av skeiv historie har eksistert lenge. Flere initiativer har blitt tatt, men de har stort sett rent ut i sanden eller resultert i mindre prosjekter.

I Stortingsmelding nr. 25 (2000- 2001) «Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Noreg» blir det framhevet at forsking på «historia om lesbiske og homofile i Noreg» bør styrkes. Siden den gang har noen få forskingsprosjekter vært utført, men større satsinger har uteblitt. Hvis vi ikke tar vare på kildene, vil også fremtidig forskning være umulig.

I sin merknad til Arkivmeldingen (Stortingsmelding 7 (2012- 2013) skrev familie- og kulturkomiteen på Stortinget om Skeivt arkiv;

«Komiteens flertall alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til initiativet fra Universitetet i Bergen om å opprette et skeivt arkiv. Flertallet ber regjeringen vurdere om det bør gis særskilt statlig støtte til et slikt arkiv.»

Behovet for en satsning på bevaring, formidling og forskning om skeiv historie i Norge blir erkjent av både av politikere og LHBT-organisasjoner. Gjennom Skeivt arkiv har Norge nå mulighet til å få utført denne viktige jobben.

Vi har fått prosjektstøtte fra Norsk kulturråd, Nasjonalbiblioteket, Fritt Ord og Universitetet i Bergen. Vi er avhengig av videre prosjektstøtte for å kunne behandle det materialet vi allerede har fått inn, samle inn mer materiale, og formidle dette materialet. Med det nye statsbudsjettet hersker det stor usikkerhet omkring hvilke støtteordninger som vil kunne gjelde for oss. Nå har Norge endelig fått et arkiv som har kompetanse på, og som har som særskilt oppgave å ta vare på, nettopp denne omfattende og viktige historien. Vi håper at regjeringen og Kulturdepartementet vil følge opp familie- og kulturkomiteens merknad og sørge for at Skeivt arkiv får en trygg finansiering og sikres permanent drift. Vi må redde mest mulig av denne historien før det er for sent!

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media