TVILSOM TEKNOLOGI: «Føre var» var en gang slagordet for miljøpolitikken. Nå er slagordet «etter snar». Vår tids ledere overlater til framtidige generasjoner å finne opp og bygge ut teknologi for å kompensere for vår forurensning, skriver artikkelforfatteren. Foto: AFP PHOTO / NASA
TVILSOM TEKNOLOGI: «Føre var» var en gang slagordet for miljøpolitikken. Nå er slagordet «etter snar». Vår tids ledere overlater til framtidige generasjoner å finne opp og bygge ut teknologi for å kompensere for vår forurensning, skriver artikkelforfatteren. Foto: AFP PHOTO / NASAVis mer

Debatt: karbonlagring

Det hemmelige landranet

Politikeres løsning for miljøet ser inntil videre ut til å være kreativ bokføring.

Meninger

«Kjøp land, de lager ikke mer av det», sa Mark Twain. Verdens landressurser er begrensa og sårbare. Nå er politikerne i ferd med å konfiskere enorme mengder landjord fra framtidas generasjoner, uten at folk flest er klar over det.

Spaltist

Eivind Trædal

representerer også Miljøpartiet De Grønne i Oslo bystyre.

Siste publiserte innlegg

BECCS er en forkortelse de færreste trenger å forholde seg til i hverdagen. Det står for «Bioenergy with carbon capture and storage». Eller på godt norsk: at vi bruker planter til å lage energi, og lagrer CO2-en under bakken. Denne teknologien kan brukes til å trekke klimagasser ut av atmosfæren. Gjennom fotosyntesen trekker planter karbon ut av lufta, og bygger seg opp med solenergi. Vi mennesker har ennå ikke funnet noen mer effektiv og billig måte å fjerne CO2 fra atmosfæren på enn den plantene bruker. I teorien kan vi hente energien ut av plantene, og lagre CO2-en under bakken. Problemet er at vi trenger å suge enorme mengder CO2 ut av atmosfæren om vi skal unngå farlig global oppvarming.

«Karbonbudsjetter» har blitt en ny måte å forstå klimaendringene på. Klimaforskere forsøker å gi oss et anslag for hvor mye mer CO2 vi kan slippe ut i atmosfæren før kloden blir farlig varm, definert som mer enn to graders oppvarming. Vi har allerede varma opp kloden omtrent én grad. Det vil kreve massive kutt i klimagassutslippene. For hvert år som går med høye CO2-utslipp, blir budsjettene vanskeligere å nå.

Det er som å utsette betaling på et lån. I dag betaler jeg noen tusenlapper i måneden for boliglånet mitt. Om jeg hadde utsatt alle betalinger i 20 år og sløst bort lønna mi på andre ting i mellomtida, ville det bli umulig for meg å betale det ned. Så hvordan får vi regnestykket til å gå opp? Løsninga ser inntil videre ut til å være kreativ bokføring. De siste årene har forskere, politikere og næringslivsaktørene begynt å innføre noe nytt i budsjettene, for å få dem til å gå opp: «negative utslipp».

Det er her BECCS kommer inn. I dag henter vi gamle planterester opp fra bakken i form av kull, olje og gass, og slipper forurensinga rett ut i atmosfæren. Med BECCS kan vi gjøre det motsatte: bruke planter til å putte forurensing ned i bakken. Oslo er en av byene i verden som ønsker å gjennomføre et slikt prosjekt, på søppelforbrenningsanlegget på Klemetsrud. Med ny teknologi kan Klemetsrud omgjøre matavfall til energi og andre produkter, og lagre CO2-en i stedet for å sende den ut i atmosfæren.

Hvis denne teknologien blir brukt over hele verden, går det an å få «karbonbudsjettene» til å gå opp, i alle fall på papiret - ved å innføre enorme mengder «negative utslipp» i framtida, som kan kompensere for de store utslippene i dag. Hvis vi skal unngå å varme opp kloden mer enn to grader, konkluderer nesten alle klimaforskere med at vi må innføre massive mengder «negative utslipp» innen midten av århundret, altså innen 30 år.

De «negative utslippene» har blitt varmt mottatt både av politikere og næringslivsledere. Takket være den teoretiske muligheten for negative utslipp i framtida, kan de argumentere for at vi kan kjøre mer fossilbil, bore etter mer olje, grave opp mer kull, og fortsette å fly over hele jorda. BECCS blir en unnskyldning for å trykke på pause-knappen i klimapolitikken. Forurensinga i dag, kan jo uansett kompenseres ved «negativ forurensing» i mårra! Når norske politikere forteller oss at Norge har god tid på å kutte klimautslipp, er det fordi de bruker det samme regnskapstrikset som mange andre rike land og mektige selskaper, og skriver av vår forurensing på posten for «negative utslipp».

Problemet er bare at vi vil kreve utallige prosjekter som Klemetsrud for å klare å skaffe nok «negative utslipp», og at dette vil kreve ufattelige mengder planter. Bare for å fjerne 10 gigatonn CO2, trengs et landområde på størrelse med India. til sammenligning slipper vi i dag ut klimagasser tilsvarende omtrent 39,5 gigatonn CO2 hvert år. Advarslene fra klimaforskerne har begynt å strømme inn. BECCS er en relativt uprøvd teknologi, og investeringene er lave. Vi trenger alternativer til BECCS for å suge CO2 ut av lufta. BECCS vil presse kloden til bristepunktet gjennom økt press på sårbare vannressurser og økosystemer.

På en jordklode der mennesker trenger mat, der kjøttforbruket øker og vi belaster jorda mer og mer, der vannressursene er hardt presset, havene er i ferd med å fiskes tomme og forsøples av plast, og arter blir utryddet i det største tempoet siden meteoren tok livet av dinosaurene, skal vi bruke enorme mengder land for å skape «negative utslipp». Millioner av hektar land og milliarder av tonn med planter som kunne vært vill natur, eller som kunne vært brukt til mat eller drivstoff, blir konfiskert av oss på vegne av framtidige generasjoner og mennesker i andre land, for å kompensere for våre utslipp. Og vi vet ikke engang om teknologien vil fungere.

«Føre var» var en gang slagordet for miljøpolitikken. Nå er slagordet «etter snar». Vår tids ledere overlater til framtidige generasjoner å finne opp og bygge ut teknologi for å kompensere for vår forurensing. Konsekvensene kan bli sult, enorm naturødeleggelse og vannmangel, og sannsynligvis en oppvarming av kloden som langt overstiger to grader, med alle de katastrofale følgene det vil ha. Tida for å sette et kritisk søkelys på BECCS er nå, ikke om 30 år.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook