KUNSTIG BILLIG: Kjøtt har blitt kunstig billig. Den eneste måten å holde prisene så lave på, er ved å kutte kostnadene på alle tenkelige måter. Antibiotika blir brukt som erstatning for sunne leveforhold.  Foto: NTB Scanpix
KUNSTIG BILLIG: Kjøtt har blitt kunstig billig. Den eneste måten å holde prisene så lave på, er ved å kutte kostnadene på alle tenkelige måter. Antibiotika blir brukt som erstatning for sunne leveforhold. Foto: NTB ScanpixVis mer

Det hjelper lite om vi bytter ut kyllingfileten med billige nakkekoteletter

Vitenskapen blir stadig tydeligere: Vi har kommet til et punkt der vi må endre kjøttvanene våre for godt.

Meninger

Antibiotikaresistente bakterier. Lenge var de et fjernt problem, noe bekymrede forskere diskuterte på kontorene sine. Så fant de veien til kjøkkenet vårt. For et halvt år siden ble det avslørt at norske kyllingfileter vrimler av bakterier som tåler antibiotika. Endelig fikk problemet sin fortjente plass på avisforsidene.

Forskerne er enige om at hvert milligram antibiotika bli brukt med omhu. Likevel lar vi kjøttindustrien gi tonnevis av det til friske dyr. Det nytter ikke å vente på politikerne. Vi har kommet til et punkt der vi må endre våre kjøttvaner for godt.

«Mediehysteri», kalte noen det, da kyllingdebatten raste. Det var ekspertuttalelser, bekymrede leger og sinte forbrukere i alle landets aviser. Kyllingen ble omtalt som et risikoprodukt. Forskere anbefalte å bruke hansker på kjøkkenet. Midt i stormen forsøkte myndighetene og produsentene å berolige oss. Norsk kylling er trygg, fikk vi vite. Norge er tross alt blant dem som bruker minst antibiotika i verden, og følger strenge regler. Bare ved sykdom blir kyllingene medisinert med antibiotika. Totalt gjelder det bare én promille av kyllingene. Om vi følger normal kjøkkenhygiene, er det ingen grunn til panikk. Antibiotikaresistente bakterier dør ved steking, som alle andre bakterier. Sa de.

At bakterier utvikler motstandskraft mot antibiotika, er både naturlig og uunngåelig. De er ekstremt gode på å tilpasse seg nye miljøer og utvikle forsvarsmekanismer. Vi er i et evig kappløp der vi stadig må finne nye typer antibiotika. Men et spørsmål bør bekymre oss: hva skjer når legen har prøvd alle typene, og bakteriene fortsatt herjer? Da begynner marerittet. Uten antibiotika kan medisinen settes 70 år tilbake i tid. Ifølge en britisk studie vil flere mennesker dø av antibiotikaresistente bakterier enn kreft i 2050. Helt alminnelige sykdommer, som lungebetennelse og urinveisinfeksjoner, kan bli livsfarlige. Da hjelper det lite at bakteriene dør ved steking. Kyllingbakteriene er bare et forvarsel om hva vi har i vente hvis vi ikke handler.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kylling-skandalen kunne sluttet med myndighetenes beroligende ord. Norske forbrukere kunne pustet lettet ut og atter en gang fylt handlekurven med billige fileter. Heldigvis gjorde vi ikke det. Takket være medienes nye interesse for antibiotika, fikk flere forskere ordet. Stormen herjet videre. Presset på kyllingprodusentene fortsatte. Hva med narasin? De fleste kyllinger får stoffet i fôret hver eneste dag, hele livet, for å forebygge en parasittsykdom. Middelet dreper også bakterier, men om stoffet er et antibiotikum avhenger av hvem du spør. Myndighetene i USA sier ja, men de europeiske sier nei. Forvirringen råder, og dermed kan norske produsenter bruke tonnevis av narasin hvert eneste år. Helt uten å ødelegge den pene antibiotikastatistikken eller bryte det strenge regelverket.

Ifølge Mattilsynet er narasin helt nødvendig i moderne kyllingproduksjon for å sikre dyrenes helse. Det har de antakeligvis rett i. Kyllingrasene som blir brukt, er avlet for å vokse vanvittig raskt. De lever ikke lenger enn en måned. I løpet av sitt korte liv bruker kyllingen alle sine ressurser på å bli større. Den får aldri sjansen til å bygge opp et effektivt immunforsvar. Samtidig lever den sammen med tusenvis av andre i en stor hall. Opp mot 20 kyllinger deler en kvadratmeter. Det er et mareritt for kyllingene, og en drøm for bakteriene. Uten daglig medisinering er de skrøpelige kyllingene sjanseløse. Til tross for dette varslet kyllinggiganten Nortura at de vil fase ut all bruk av narasin innen 2016. Allerede i mars lanserte de sin første narasinfrie kylling. "Vi har lyttet til forbrukernes ønsker og krav", annonserte konsernsjefen gledelig. De andre produsentene fulgte etter og lovet det samme. Hvordan var det mulig? Plutselig sto produsentene klare til å kutte ut et middel som de hadde brukt hele høsten på å forsvare.

Næringen skjerpet seg ikke fordi forskerne eller politikerne fortalte dem det. Makten lå hos norske forbrukere. Etter kyllingskandalen i 2014, mistet vi appetitten på kylling. Da regnskapstallene ble stadig mørkere, skjønte kyllingprodusentene at de ikke kunne vente på et forbud mot narasin. De måtte tilby oss en annen kylling, så fort som mulig. Det var ikke vanskelig å finne ut hvordan, for det finnes produsenter som har klart seg uten narasin i alle år. Alt man trenger er å vaksinere, gi kyllingene større plass og la dem vokse saktere.

Kyllingprodusentene kutter ikke ut narasin for å redde verden. De produserer helt enkelt det vi etterspør. Som forbrukere er vi ikke maktesløse, men kan påvirke en hel bransje gjennom valgene på supermarkedet. Det er provoserende lett å produsere kjøtt på en mer forsvarlig måte - problemet er bare at det koster mer. Kyllingstormen i media viste hvor mye grums som skjuler seg bak de fristende prislappene.

Nå er tiden overmoden for en ny kjøttskandale: En oksestorm og en svinestorm.

For det hjelper lite om vi bytter ut kyllingfileten med billige nakkekoteletter. Hadde mediene skrevet like mye om de andre kjøttprodusentene, ville de nok funnet minst like mye grums. Kjøtt har blitt kunstig billig. Den eneste måten å holde prisene så lave på, er ved å kutte kostnadene på alle tenkelige måter. Antibiotika brukes som erstatning for sunne leveforhold. Kan produsentene presse inn enda flere dyr i den stappfulle hallen, så gjør de det. Konkurrenten gjør jo det samme. Og de fleste kjøper det som er billigst.

Forskere over hele verden jobber på spreng med å finne nye antibiotika, men det er en langsom prosess. I januar ble det oppdaget en ny type antibiotika for første gang på 30 år. Men det bakteriene er i ferd med å vinne kappløpet mot forskningen, og blir stadig mer motstandsdyktige.

For å bremse utviklingen må vi redusere bruken av antibiotika til det aller mest nødvendige. Og den største forandringen kan vi forbrukere skape. Når vi er mer kresne på hva vi legger i handlekurven, betyr det utrolig mye. Og blir det for dyrt å velge det rette, er det bare å bytte ut noen kjøttmåltider med vegetarmat. Kjøtt er luksus. Det bør prislappen reflektere.