Anmeldelse: Jonathan Wilson - «Rare Birds»

Det høres at han har produsert Father John Misty og turnert med Roger Waters

Jonathan Wilson går sjangermessig bananas på sin tredje soloplate.

HØYT OG LAVT: Jonathan Wilson sveiper innom det meste på sin tredje soloplate. Foto: Andrea Nakhla
HØYT OG LAVT: Jonathan Wilson sveiper innom det meste på sin tredje soloplate. Foto: Andrea Nakhla Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

ALBUM: Jonathan Wilson vil ha seg frabedt å bli sammenlignet med Neil Young, Tom Petty og Laurel Canyon-veteraner, han vil heller bli nevnt i samme åndedrag som Talk Talk og Trevor Horn, skal man tro sitatene i presseskrivet.

Greit nok, referanser kan ofte være begrensende og villedende. Det er ingen grunn til å forsøke å sette «Rare Birds» i en sjangerbås, selv om man fremdeles kan høre noen vestkystinspirerte vokalfraser her og der. Kanskje det er den noen ganger nasale klangen til Wilson som gjør at man trekker i de retningene?

Det som er sikkert er at Wilson er en kar med mye på hjertet. Merittlisten hans tyder også på at han har mye kreativt overskudd som må brennes opp. Den siste tiden har han produsert Grammy-nominerte Father John Mistys «Pure Comedy», turnert som korist og gitarist for Roger Waters, i tillegg til å ha medvirket på sistnevntes comebackplate, også den Grammy-nominert, «Is This The Life We Really Want?» Puh.

Ikke helt koko

Når man er dypt involvert i andres prosjekter, så er det sikkert ekstra fristende å gå litt bananas når man kan bestemme alt selv. «Rare Birds», Wilsons tredje soloplate, er kanskje ikke helt koko, men den er høyt og lavt og svirrer mye hit og dit både musikalsk og estetisk. Fra tindrende og glatte 80-tallsinspirerte produksjonsidealer - «Hard to Get Over», via 70-tallspsykedelia - «Me», til røffere, mer grovkornet Laurel Canyon-inspirert heritage rock - «There's a Light». Sorry!

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer