PARANOID SCHIZOFREN: Ted Kaczynski fikk samme diagnose som Behring Breivik, paranoid schizofren. Foto: Elaine Thompson/AP/Scanpix
PARANOID SCHIZOFREN: Ted Kaczynski fikk samme diagnose som Behring Breivik, paranoid schizofren. Foto: Elaine Thompson/AP/ScanpixVis mer

Det høyreradikale univers

Selv innen de ekstreme høyreradikale miljøene skiller Anders Behring Breiviks forestillinger seg ut.

Etter at Breivik fikk diagnosen paranoid schizofren og altså er erklært rettslig utilregnelig, har det kommet kommentarer fra eksperter på høyreradikalisme at de sakkyndige psykiaterne ikke var kjent med den ideologiske tradisjonen som Behring Breivik tilhører. Argumentasjonen er at de sakkyndige da har hatt en svekket mulighet til å vurdere i hvilken grad Behring Breiviks forestillinger avvek fra det normale.

Professor Tore Bjørgo ved Politihøgskolen sier blant annet at Behring Breiviks forestillinger er velkjente innen høyreradikale grupper. Mangel på forståelsen av det radikale universet på Internett har også blitt påpekt som en svakhet for å kunne stille riktig diagnose.

Jeg er enig i at Behring Breiviks forestillinger er kjent innen høyreradikale miljø, særlig forestillingen om den korrupte staten som må bekjempes og trusselen fra fremmede kulturer. Noen eksempler er ideene om New World Order og Eurabia.

Men når man skal vurdere Behring Breiviks forestillingsverden er det er viktig å se på det totale bildet. Med det totale bildet mener jeg hans politiske forståelse, ideene og detaljene om trusselen han beskriver. Ikke minst må det tas i betraktning hvordan Behring Breivik så på seg selv som den sentrale delen av hans politiske idéverden og løsning for menneskeheten.

Dersom man legger dette til grunn er det svært få personer innen hvitmakt-bevegelsen som har hatt så ekstreme ideer med et slikt omfang som Anders Behring Breivik. Han trodde for eksempel at Templar-ridder-organisasjonen (PCCTS Knights Templar), som han sier han er en del av, og deres handlinger ville føre til tredje verdenskrig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mange innen hvit-maktbevegelsen har hatt og har ideer om at samfunnet vårt er i ferd med å gå til grunne forårsaket av mangel på moral og en blanding av raser, og at det er en skjult agenda om en overnasjonal sionistisk regjering hvor mennesket taper sin frihet og identitet.

MEGALOMANE BREIVIK: «Forskjellen på Nøstvold Jensen og Behring Breivik er særlig hvor de plasserer seg selv,», skriver terroranalytiker Atle Mesøy.
MEGALOMANE BREIVIK: «Forskjellen på Nøstvold Jensen og Behring Breivik er særlig hvor de plasserer seg selv,», skriver terroranalytiker Atle Mesøy. Vis mer

Det spesielle med Behring Breivik er den detaljerte beskrivelsen av trusselen, forklaringen om framveksten av denne og hans plan for hvordan han som frelseren skulle redde verden. I denne sammenhengen er kanskje den nærmeste sammenlikningen «Mein Kampf» og Hitler, en person som overgikk det meste av det som var tenkelig.

Behring Breivik setter seg selv også i en opphøyet rolle som savner sidestykke. Ikke bare så han på seg selv som martyr og full av kjærlighet, han trodde at hans aksjon skulle føre til regjeringens avgang og han skulle bli Norges regent. Fra denne posisjonen skulle han deportere muslimene for å redde den europeiske kultur. Det er så virkelighetsfjernt som det går an å komme.

Peder Are Nøstvold Jensen alias «Fjordman» er et nærliggende eksempel på en person som har ekstreme ideer om trusselen fra muslimene i forhold til vårt samfunn. Forskjellen på Nøstvold Jensen og Behring Breivik er særlig hvor de plasserer seg selv.

Nøstvold Jensen beskriver et Europa truet av muslimene, og har mange av de samme hovedtrekkene som Behring Breivik i sin forestilling. Behring Breivik plasserer seg selv som frelseren i forhold til den samme trusselen. At han var villig til å handle i forhold til denne ekstreme ideen forteller også trolig noe om hvor virkelig denne ideen var for Behring Breivik, og hvor nær han opplevde trusselen.

Oklahoma-bomberen Timothy McVeigh var også en høyreradikal med ekstreme ideer, og terrorhandlingen han utførte 19. april i 1995 kan på mange måter sammenliknes med Behring Breiviks, I hvert fall delen med sprengningen av regjeringsbygget som drepte 168 personer. Det tyder på at McVeigh utførte en tidligere idé som eksisterte innen deler av Patriot-bevegelsen som han var del av.

Den egentlige planen om bombingen av den føderale Alfred P. Murrah Building var det en kristen fundamentalist som sto bak, James D Ellison. Han var leder for patriotgruppen CSA. Ideen var at bombingen av den offentlige bygningen skulle starte en ny amerikansk revolusjon som reaksjon på samfunnet gikk mot undergangen. Selv om tankene til Ellison var vidtrekkende ser det ut til at planen var begrenset til USA.

Unabomberen Ted Kaczynski er det mest interessante tilfelle fordi det ligger så tett opp til Behring Breiviks utgivelse av hans såkalte manifest. Det er trolig at Behring Breivik ble inspirert av Kaczynski. En del av Behring Breiviks såkalte manifest er kopiert fra Kaczynskis manifest, «Industrisamfunnet og dets framtid» med noen sentrale ord byttet ut.

Fra 1978 til 1995 drepte Kaczynski tre og skadet 23 personer med sine rørbomber, som han laget i en spartansk hytte i skogen i Montana. Kaczynski mente teknologien ødela livet for menneskene og derfor ville han hevne seg, særlig mot forskere.

Det er mange fellestrekk i forhold til barndommen, oppveksten og løsningene til Behring Breivik og Kaczynski. Noen av disse er tilbaketrekning, atskillelse fra foreldrene og utfrysing fra venneflokken. Begge presenterte de revolusjon som løsning. Etter arrestasjonen ble Kaczynski undersøkt mentalt. Han fikk samme diagnose som Behring Breivik, paranoid schizofren.

Det har også blitt kommentert at de sakkyndige ikke kjente til den ekstremistiske idéverden som befinner seg på Internett og at dette dermed svekker deres vurdering. Det er liten tvil om at man i nettrommet finner enda flere ekstreme tanker og dialoger enn i offline-verdenen. Dette er særlig på grunn av muligheten for anonymisering og fraværet av øyekontakt, men stort sett er ideene som finnes der en forsterkning av ideer som også finnes i offline-verdenen. Offline og online-verdenene griper i hverandre.

Det ville vært en fordel om de sakkyndige psykiaterne hadde kjent til den høyreradikale ideologien og de radikale forestillingene som finnes utenfor og på nettet. Med denne kunnskapen kunne de ha hatt et bedre grunnlag for å vurdere om Behring Breiviks livsverden var tegn på hans mentale sykdom eller om dette faktisk var normalt innen den høyreekstreme tradisjonen.

Når de sakkyndige nå ikke hadde denne kunnskapen er det vesentlig å finne ut om Behring Breiviks ideer og livsverden skilte seg ut fra det som er vanlige forestillinger innen den høyreradikale bevegelsen. Når man ser det totale bildet av Behring Breiviks politiske forståelse, ikke minst synet han har på seg selv i sitt idéunivers, synes det tydelig at selv innen de ekstreme høyreradikale miljøene skiller hans forestillinger seg ut.

BLE HENRETTET:«Timothy McVeighs og Breiviks terrorhandlinger kan sammenliknes,» skriver kronikkforfatteren. Foto: John Gaps III/AP/Scanpix
BLE HENRETTET:«Timothy McVeighs og Breiviks terrorhandlinger kan sammenliknes,» skriver kronikkforfatteren. Foto: John Gaps III/AP/Scanpix Vis mer

Når alt kommer til alt er det ikke sikkert at de sakkyndige måtte gå inn i Behring Breiviks politiske plan eller ideene innen hvitmakt og antijihadbevegelsen. Kanskje dokumentasjonen, hans beskrivelser, handlinger og oppførsel var nok i seg selv for deres endelige konklusjon.