<div>DISKUTABEL PRAKSIS: Donald Trumps opptreden på Mar-a-Lago i helgen bør &nbsp;ikke overraske noen. Han er ikke en forretningsmann som er blitt president, men en president som fortsatt er forretningsmann. Foto: Carlos Barria / Reuters / NTB Scanpix</div>
DISKUTABEL PRAKSIS: Donald Trumps opptreden på Mar-a-Lago i helgen bør  ikke overraske noen. Han er ikke en forretningsmann som er blitt president, men en president som fortsatt er forretningsmann. Foto: Carlos Barria / Reuters / NTB Scanpix
Vis mer

Donald Trumps nye hoff

Det hvite hus lekker som en sil, men det er ingenting mot hva som skjer rundt middagsbordene på Mar-a-Lago

Hvem husker vel Hillarys eposter nå?

Meninger

Donald Trump måtte håndtere en aldri så liten krise i helgen. Ja, ikke av de største, men likevel en anelse mer alvorlig enn at Ivankas kleskolleksjon hadde blitt kastet ut av butikkjeden Nordstroms. Nord-Korea hadde fyrt av en rakett akkurat da Trump satte seg ned til en uformell middag med Japans statsminister, Shinzò Abe, i sin Florida-residens, Mar-a-Lago.

I stedet for å trekke seg tilbake som seg hør og bør når presidenten diskuterer spørsmål om nasjonal sikkerhet, tok Donald Trump i mot telefonen fra sikkerhetsrådgivere i tilfeldige gjesters påhør, melder flere kilder til amerikansk presse. Deretter skal han ha diskutert hendelsen og den betente situasjonen med statsminister Abe, fortsatt sittende ved bordet.

Bilder av Trump og Abe ved bordet dukket like etter opp på instagram og gikk selvfølgelig viralt. Bildet viser Donald Trump med et offentlig smil til mobilkamera, påfallende alene i mengden av uidentifiserte gjester som trenger på rundt ham, som om han er en kjendis på et utested, mens statsminister Abe er på full fart fra bordet. Kanskje for å ta den samtalen med sine rådgivere privat.

Amatørfotoet fanger noe ingen offisielle bilder ville klart. Det har noe ikonisk ved seg allerede etter en knapp måned inn i presidentskapet.

Det er ikke første gang det er avslørt at Trump har et lemfeldige forhold til sikkerhet. Han insisterte lenge på å ringe selv statsledere etter valget fra sin private android-mobil i stedet for på en sikker linje. Fortsatt omgår han sikkerhetstjenestens påbud ved å la nettverket sitt ringe ham på den private mobilen.

Det hvite hus lekker som en sil. Solen hadde knapt stått opp i Washington før det ble kjent at Trump hadde ringt sin sikkerhetsrådgiver Mike Flynn klokken tre om natten for å spørre om hans syn på dollarkursen. En lekkasje Trump satte liten pris på. Kort tid etter ble det kjent at Flynn hadde ringt Putins folk mens Obama fortsatt var president, angivelig for å forsikre at tidene nå var forandret. Det er så oppsiktsvekkende at det kan få konsekvenser selv under Trump.

Pressen har aldri opplevd maken til lekkasjer. Det har heller ikke etterretningstjenesten, som er skeptisk til å dele informasjon med en administrasjon som lekker, lyver og har bånd til Russland, i følge en rapport i britiske The Observer søndag. Trump og e-tjenesten hadde som mange husker en litt trøblete start. Fortsettelsen har ikke beroliget etterretningen.

Trumps nonsjalante forhold til sikkerhet overrasker kanskje de som husker mer enn et par uker tilbake. En bærebjelke i hans valgkamp var Hillary Clintons bruk av en privat epostserver. Det brukte han for alt det var verdt til å så tvil om hennes troverdighet. At FBI gjenåpnet etterforskningen av epostbruken 11 dager før valget, mener mange kan ha vært dråpen som sikret Trump seieren.

Pressens dekning av Hillarys eposter var latterlig monoman og ute av alle proporsjoner. Det ble etter hvert en stående vits at Trump kunne gjøre og si de mest uhyrlige ting og så ville forsvaret likevel være; ja, men hva med Hillarys eposter? Det var en påstand som nokså ukritisk ble godtatt også her hjemme i valgdekningen.

Trumps brudd på sikkerheten siden han ble valgt, er mer kritikkverdig enn hva Hillary Clinton en gang ble mistenkt for, langt mindre etterforsket for – og renvasket for. At det ikke er en større skandale, skyldes at pressen har ti like oppsiktsvekkende historier å velge mellom hver dag.

Donald Trumps opptreden på Mar-a-Lago i helgen bør jo ellers ikke overraske noen. Han er ikke en forretningsmann som er blitt president, men en president som fortsatt er forretningsmann. Og som tror han kan snakke om nordkoreanske missiler like høylytt som han skryter av sine private meritter. På sin private eiendom.

Mar-a-Lago er noe langt mer enn Trumps private luksuspalass. Eiendommen rommer ikke minst en eksklusiv spa og golfklubb for utvalgte medlemmer som betaler i dyre dommer for innpass. Den er med andre ord en del av Trumps forretningsvirksomhet.

Nå er den også blitt «the Winter White House», et nytt merkenavn Trump ustoppelig plugger på twitter og til pressen. Hver helg flytter han Det hvite hus til Palm Beach, inkludert statsoverhoder på statsbesøk, og styrer USA innimellom private mottakelser, middager og annen selskapelighet. Trumps private golfklubb er rett og slett blitt den amerikanske presidentens lille hoff og billetten til innflytelse hos en mann som er kjent for å høre på siste taler.

Og når klubben kan reklamere med direkte adgang til selveste Trump, er det gull verdt. Det ryktes at nye medlemmer har russisk aksent, men om det er overdrevet, er det vel ingen tvil om at både journalister, utenlandske spioner og andre som ønsker informasjon og innflytelse må lære seg å spille golf. Alle andre har et større handikap.

Amerikanske spioner må spørre seg hva i all verden FBI maste om Hillary for. Det spørsmålet kommer til å bli besvart.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook