KOMMENTARER

Det innadvendte rådet

Språkrådet trenger, paradoksalt nok, å kommunisere bedre.

IKKE SYNLIGE: Språkrådet har i de siste årene ofte hatt rollen som kilde og ikke premissleverandør i ordskiftet om språk. Det er viktige diskusjoner som burde ha en mer utadvendt og visjonær tilnærming.
IKKE SYNLIGE: Språkrådet har i de siste årene ofte hatt rollen som kilde og ikke premissleverandør i ordskiftet om språk. Det er viktige diskusjoner som burde ha en mer utadvendt og visjonær tilnærming. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Hvor mye av et supperåd er Språkrådet? Det har blitt et brennbart spørsmål nå som direktørstillingen er lyst ut på ny, etter at Arnfinn Muruvik Vonen har valgt å fratre to år før åremålet går ut. Professor Kjell Lars Berge, som selv nesten ble direktør i forrige runde, mener å se mange liter. Berge mener bare er opptatt av kommaregler og stavemåter.

Et nærmere blikk på hva rådet har foretatt seg de siste årene, avslører at det er kyllingbiter i suppa som Berge ikke ser. Samtidig er det på sin plass å etterlyse større visjoner og sterkere nærvær fra organet som har fått ansvaret for å styrke det norske språket lagt på sine smale forskerskuldre av staten.

Språkdebatter har både tyngde og bredde: De er viktige, og de får lesere og lyttere til å diskutere høyrøstet over frokostbordet og finne frem konkrete og digitale rødblyanter. Men i de siste årene, også i språkåret 2013, inntok Språkrådet ofte en passiv rolle i det offentlige ordskiftet. I avisartiklene om språk inntar de ofte rollen som kilde, ikke premissleverandør.

Hvor er de store perspektivene på det norske språket? Hvor er de engasjerende samtalene om språkets lange linjer, om det er på vei, hvilke krefter og trender som styrer det og hvordan de som normerer skal reagere på disse? De avisdiskusjonene der Språkrådet er part, er ofte mest kuriøse: Det handler om hvorvidt Seigmann er et egennavn, og om politiet i Bergen skal få lov å tvitre på bokmål. Det er naturlig at slike snakkissaker blir avisartikler, men det gjør også fraværet av de vektige spørsmålene, mer merkbart.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.