BA NORGE HANDLE:  Dagbladet intervjuet nylig Irans ambassadør til Norge, Majid Nili. Foto: Jaques Hvistendahl
BA NORGE HANDLE: Dagbladet intervjuet nylig Irans ambassadør til Norge, Majid Nili. Foto: Jaques HvistendahlVis mer

Det iranske regimet og terror

Det iranske regimet er en del av problemet i Irak.

Meninger

Torsdag 11. september hadde Dagbladet et intervju med Irans ambassadør Majid Nili med tittelen: «Norge må gjøre mer for å bekjempe terroren». Han sier ikke noe om hvordan han synes Norge bør reagere, men kanskje vi kan reflektere litt over hans arbeidsgivers forhold til terror?

Det iranske regimet er en sterk støttespiller, både økonomisk og ideologisk av Syrias president Assad og den islamistiske terrorgruppen Hizbollah.

Retorisk tar Iran avstand fra IS (også kjent som ISIS), da de er sunnimuslimer. I realiteten er det iranske regimet lite opptatt av skillet mellom shia og sunni, eller muslimer og ikke-muslimer, og langt mer opptatt av sine strategiske maktforbindelser.

Iran har aldri latt undertrykkelsen av muslimer i Tsjetsjenia hindre et godt forhold til Russland. Det er derimot endel som tyder på at de i praksis er en inspirator for IS.

Det var agenter fra Iran som begynte med å halshugge sine politiske motstandere med kniv for å få oppmerksomhet på 80-tallet, og det iranske regimet er også kjent for å undertrykke minoriteter.

Tilhengere av Bahaireligionen blir regnet som frafalne fra islam og sterkt forfulgt. Homofil praksis straffes med døden. Amnesty rapporterer om en økning i bruk av dødstraff i Iran siden president Rouhani tok over. Iran er stadig det landet i verden som henretter flest i forhold til innbyggertallet, langt flere enn Kina.

Iran er i likhet med IS ikke tilbakeholdne med å snakke om sine ambisjoner. Mens IS vil styre over alle muslimer, ønsker det iranske regimet å oppnå verdensherredømme og bruker slagordet: «Gjennom Karbala (i Irak) til Washington». I de tre landene i regionen hvor Iran har størst innflytelse, Irak, Syria og Libanon, hersker fullstendig kaos.

Ytterliggående islamisme økte i Irak etter den amerikanske krigen og da amerikanerne forlot landet i 2010 etterlot de et maktvakuum som i stor grad er blitt fylt av Iran.

Det iranske regimet har oppmuntret Iraks tidligere statsminister Maliki i hans sekteriske undertrykkelse av landets sunnimuslimer, en politikk det er stor enighet om har gitt grobunn for fremgangen til IS. Det er viktig at kampen mot terror ikke gjør at denne typen maktutøvelse får større fotfeste i regionen.

Det iranske regimet er en del av problemet i Irak og veien å gå er å gi det mindre innflytelse, ved å styrke Iraks demokratiske institusjoner.

Det er naivt å tro at det iranske regimet vil bidra med noe annet enn krig og undertrykkelse i den såkalte «krigen mot terror».

Lik Dagbladet Meninger på Facebook