TENK HVIS DET SKJEDDE:  - Jeg har spilt denne scenen gjennom hodet mitt en million ganger det siste døgnet. Jeg tenker på det lille barnet, hvordan han modig har tatt opp dette med sin mamma og pappa, skriver artikkelforfatteren. 
Foto:  Luca Kleve-Ruud / Samfoto
TENK HVIS DET SKJEDDE: - Jeg har spilt denne scenen gjennom hodet mitt en million ganger det siste døgnet. Jeg tenker på det lille barnet, hvordan han modig har tatt opp dette med sin mamma og pappa, skriver artikkelforfatteren. Foto: Luca Kleve-Ruud / SamfotoVis mer

Det jævligste i verden

Snakk med ungene deres!

Meninger

Tenk deg å hente i barnehagen, etter det du tror er en vanlig dag, du får en stor klem av din deilige unge, putter matpakken i den lille sekken, ser på tegningene som henger på plassen, finner de skitne, små støvlene i kaoset blant alle de andre klærne, og kler på barnet ditt. Så tar du den varme lille hånden og tusler ut i det du tror blir en vanlig ettermiddag med fiskepinner til middag og Fantorangen på sofaen.

Det du ikke vet, det er at det mennesket du elsker over alt på jord, det har blitt voldtatt i dag. Av en voksen mann. Barnet ditt, det mennesket du snuser på i smug, som du gladelig hadde ofret livet ditt for, det du lever for å beskytte, det har blitt voldtatt av en voksen mann i den trygge barnehagen.

Hva gjør du? Hva sier du når ungen din forteller, på ungers vis, hva han har opplevd? Tror du på det han sier? Skjønner du hva han mener? Er hjernen din egentlig istand til å begripe fortellingen som kommer ut av den lille munnen hans?

Jeg har spilt denne scenen gjennom hodet mitt en million ganger det siste døgnet. Jeg tenker på det lille barnet, hvordan han modig har tatt opp dette med sin mamma og pappa. Hvordan han må ha sett reaksjonene på fjeset deres, da han fortalte dem om dagen sin i barnehagen. Hvordan de må ha sett ut, hva de må ha sagt. Dette kunne vært meg, dette kunne vært sønnen min.

Vi vet fortsatt ikke hvor mange barn denne mannen har forgrepet seg på, han har i skrivende stund innrømmet fem. Fem unger har blitt utsatt for utenkelige ting av en foreldrene deres har stolt på. Flere hadde det nok blitt, hvis ikke den lille gutten på fire år hadde turt å fortelle foreldrene sine om det.

Vi vet at 15 prosent av norske barn blir utsatt for overgrep. Det betyr at tre barn i en klasse på 20, eller i en avdeling i barnehagen, har blitt utsatt for overgrep. Hva faen???? Hvorfor forteller de ikke om det? Hvordan får en overgriper med seg barn på å holde sånt hemmelig? Hvilke syke ting har han fortalt dem, som gjør at de ikke tør å snakke om det?

Jeg må ærlig innrømme at jeg, her jeg sitter nå, med bankende mammahjerte og adrenalin i blodet, bare tenker på hvordan jeg hadde villet slått en overgriper hvis jeg hadde møtt en. Jeg har aldri slått noen på ordentlig (og jeg kommer nok aldri til å slå noen), men i dette tilfellet frister det å kunne denge løs, til noen blør. Jeg blir primitiv når det gjelder å forsvare barn.

Rettsystemet kan gi den siktede i denne saken 21 år, hvis han får strengeste straff. Akkurat nå lyder det svært magert. Politiet kan gjøre sin jobb, rettssystemet kan gjøre sin jobb, all verdens terapeuter kan gjøre sin jobb, men hva kan jeg gjøre? Hvordan kan jeg beskytte min unge mot seksuelle overgrep?

Jeg kan snakke med barnet mitt. Snakke med ham om tisser, hans egen og andres, om rumper, at kroppen hans er hans og at andres kropper tilhører dem, om hva voksne får lov til, hva de ikke får lov til. Jeg kan fortelle ungen min at noen voksne kanskje en gang vil ha ham med på en lek, en lek de sier at er hemmelig. Hvor de blir bedt om å gjøre ting med en voksens kropp, hvor en voksen vil gjøre ting med deres kropper.

Og så kan jeg fortelle barnet mitt at det ikke er greit, men viktigst av alt; At han alltid skal snakke med mamma. At han skal komme til meg, uansett hva han har vært med på, uansett hva andre voksne har sagt. Jeg kan se ham inn i de store øynene og vise ham at jeg, — jeg tåler å snakke om hva som helst, når som helst.

Tankene mine går til de som nå sitter og knuger barna sine, som har fått sin verden ødelagt de siste dagene, til den modige fireåringen som turte å fortelle, til foreldrene hans som tok i mot den samtalen fra sin elskede unge, og til alle andre som har opplevd, eller opplever, overgrep. Dere går gjennom noe jeg ikke kan sette meg inn i, jeg kan bare sende dere gode tanker og håpe at det som har skjedd med dere, ikke får definere livene deres.

Til alle andre; Snakk med ungene deres om sex! I DAG!! Snakk med naboungene, med venners barn, med nevøer og nieser!! Om tiss, rumpe, kropp, forplanting, grenser og regler!! Snakk med dem ofte, vis dem at de kan være åpne med deg! Vi kan ikke kontrollere alt, men vi kan kontrollere det. Vi kan gjøre handlingsrommet til overgriperen mye, mye mindre, og overgrepene jævlig mye vanskeligere å få til. For hva det er verdt.

Fy faen.

Innlegget er opprinnelig publisert på bloggen theaklingenberg.no. Hvordan snakke med barn om sex kan du høre i Klingenbergs podcast Foreldrerådet.