Oslo, 20170911:  Stortingsvalget 2017 partilederne på vei inn på Stortinget og partilederdebatten Jonas Gahr Støre , Erna Solberg og Siv Jensen
Foto: Nina Hansen / Dagbladet
Oslo, 20170911: Stortingsvalget 2017 partilederne på vei inn på Stortinget og partilederdebatten Jonas Gahr Støre , Erna Solberg og Siv Jensen Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Tuftebarten:

«Det jeg er opptatt av …»

Hva gjør politikerne for å slippe å svare på spørsmål?

Meninger

Norske politikere sier «Det jeg er opptatt av …», og de sier det hele tida. Denne tomme frasen er verdens verste hersketeknikk. Den ødelegger debattprogrammer og gjør at vi ikke kan stole på våre folkevalgte.

Spaltist

Tuftebarten .

Anonymt twitter-fenomen, som boltrer seg i langtekst hos Dagbladet. Har blant annet spådd at Rosenborg rykker ned i Adecco-ligaen og at Donald Trump får Nobels Fredspris i 2017.

Har du ikke tenkt over det? Bevisene ligger strødd. Gjør et google-søk. Hør på hvilken som helst episode av «Dagsnytt atten» eller «Politisk kvarter». Se en partilederdebatt på tv. Frasen «Det JEG er opptatt av» gjentas til det kjedsommelige, og alltid – ALLTID! – med samme mål: Å slippe å svare på spørsmålet.

Hvem som gjør det? De fleste. Det fleste drevne politikere er skyldige i å misbruke denne frasen. Men de aller verste er Jonas Gahr Støre, Erna Solberg og Siv Jensen. Fordi de mektigste blant oss også har mest å tjene på å unngå å svare på spørsmålene man blir stilt.

Tenk deg at du er programleder i et radioprogram, eller en helt vanlig person som stiller et spørsmål til en politiker som gjester bygda di. Du tar ordet og spør om noe helt konkret: «Har dere tenkt å bygge ut denne jernbanestrekningen før 2022?» eller «Er du for eller imot en konsekvensutredning?» Men i stedet for å få et ordentlig svar, får du høre «Det jeg er opptatt av, er at hele landet skal ha et skikkelig transporttilbud …» eller «Det jeg er opptatt av er at Norge skal føre en ansvarlig klimapolitikk …». Vips, så trenger man ikke svare på noe som helst.

Et eller annet sted i Oslo sitter noen kommunikasjonsansvarlige med cupcake-glasur i skjegget og klapper seg fornøyd på magen hver gang de hører politikerne våre bruke denne strofen. For det er de som har lært dem det. Man lærer å si «Det jeg er opptatt av …» på første side av boka «Politisk kommunikasjon 101».

Men det er spektakulært innbilsk å tro at folk er interesserte i hva politikere er opptatte av. Hadde vi lurt på det, hadde vi sendt dem en skoledagbok der de med rosa kulepenn kunne skrive sine favorittband, sine guilty pleasures og hva de var villige til å dø for. Vi vet (dessverre) altfor godt at Bård Vegar Solhjell brenner for sjakk og The Smiths og at Linda Hofstad Helleland er sykelig opptatt av brunost. Men det gjør dem ikke til bedre politikere.

Jeg begynte denne spalta her i oktober 2015 med å ta et oppgjør med «Litt spesielt» – den meningsløse frasen politikerne bruker for å beskrive politikken til sine motstandere.

På samme måte må de slutte å bruke «Det jeg er opptatt av» for å slippe å beskrive sin egen politikk.

Summen av alle disse flosklene er politikere ingen tror på. Politikerutspørringer høres ut som portrettintervjuer med Morten Harket. Politikerspråket har blitt like utydelige som billedkunsten til Magne Furuholmen.

Det er snart vanskeligere å forstå hva partilederne våre sier enn det er å skjønne tekstene til Paul Waaktaar-Savoy. Sagt på en annen måte: det er for lenge mellom a-ha-opplevelsene i norsk politikk.

Kjære politikere, for å oppsummere: Det VI er opptatt av – altså vi som stemmer på dere – er ikke hva dere er opptatte av. Vi er opptatt av hvilken politikk dere har tenkt å føre. Derfor må dere slutte å si hva dere er opptatt av, og begynne å si hva dere skal gjøre.