Det jeg gjerne skulle ha  sagt

VAN GOGH-DRAPET: I dag er det ett år siden regissøren Theo van Gogh ble drept på åpen gate i Amsterdam. Den kontroversielle politikeren og forfatteren Ayaan Hirsi Ali, som skrev manuset til filmen «Submission», og som nå lever under konstant politi-beskyttelse, har skrevet dette brevet til van Gogh.

Kjære Theo.

Du ble drept en kald novembermorgen. En uke senere ble du kremert, og jeg var ikke til stede. Jeg skulle så gjerne ha vært der. Jeg skulle så gjerne ha sagt et par ting til deg. Jeg skulle ha sagt at du har vært uforskammet. At du med overlegg har såret og fornærmet folk. At du har funnet glede i å utfordre dine kjære og forulempe dine motstandere. Jeg skulle ha sagt at du visste godt hva du sa og hvilken effekt ordene dine hadde. Du kjente konsekvensene:

-  du mistet venner

-  arbeidet ditt ble ofte refusert av redaksjonene

-  folk kjeftet tilbake

-  én saksøkte deg

Men én ting er sikkert: Før islam kom til Nederland var det utenkelig at noen i dette landet ville ha drept deg for dine ord.

Jeg skulle gjerne ha sagt til de som var til stede den niende november at du så hvilken trussel islam utgjør. Ikke så mye for din egen del, men for Nederland. Du hadde gjort opprør mot jernringen av politisk korrekthet som var flettet rundt islam i Nederland. Du fryktet nemlig at den engstelige tilnærmingen skulle føre til vold. Du fikk så brutalt rett.

PÅ DENNE DAGEN skulle jeg gjerne ha sagt at du ikke laget Submission fordi du ønsket å provosere, selv om dette ofte var et sterkt ønske i deg. I dette tilfellet var motivene dine annerledes. Denne filmen lagde du for å synliggjøre muslimske kvinners smerte. Du stilte ditt regitalent til disse kvinnenes disposisjon. En nobel handling, av mange oppfattet som noe helt annet. Dine kjære advarte deg mot den potensielle faren. Men du tok et prinsipielt standpunkt. Du var overbevist om at ytringsfriheten var det største godet. Du sa: «Heller død enn kneblet». Hvem kunne ha gjettet at det virkelig skulle bli din død.

I ettermiddag, et år etter mordet, er jeg til stede, men jeg skal ikke si noe. Jeg skal høre på din far. Nok en gang kunne jeg tenkt meg å si noen ord til deg, men jeg skal ikke gjøre det. Jeg vil ikke ødelegge for borgermesteren i Amsterdam. Han har engasjert seg i de interetniske forholdene i byen. Min tilstedeværelse ved din minnestund er allerede forstyrrende nok for forholdet mellom muslimer og ikke-muslimer. Hvem vet hva mine ord kunne føre til.

DET SISTE ÅRET er det blitt snakket mye om deg og drapet på deg. Det ble en verdensnyhet. Reaksjonene i media var ikke ulik de som fulgte etter angrepet på New York og Washington den 11. september. Mange tok avstand fra mordet, akkurat som de tok avstand fra angrepet den gangen, men noen klistret på et «men» og ytret forståelse for drapsmannens motiver.

1. Først det kvasi-psykologiske. Det ble sagt at drapsmannens mor akkurat hadde dødd og at det var grunnen til at han hadde mistet kontrollen. Som om det er akseptabelt å bearbeide sorgen på denne måten.

2. Og så fattigdomskomplekset. Ifølge dem som lider av dette, er din drapsmannen en fattig, underlegen og diskriminert gutt uten noen fremtid. Som en logisk konsekvens faller han altså i hendene på jihadister.

3. Dernest følger om-så-tesen. Om van Gogh bare hadde vært mer forsiktig med sine uttalelser, så ... Om han bare ikke hadde brukt g-ordet, «geitepuler», så hadde han fremdeles vært i live.

4. Det var påfallende mange i Nederland som trodde at din drapsmann var en forstyrret einstøing som ikke hadde noen tilknytning til islam. Han tilhører en «Hofstad-gruppe» på mellom 50 og 100 unge menn som AIVD (nasjonal etterretningstjeneste) holder under permanent overvåkning. Alle er einstøinger.

DET FINNES BARE et ørlite mindretall av opinionen som fremdeles tør å uttale seg om det anspente forholdet mellom din overbevisning - troen på ytringsfriheten - og troen til din drapsmann - det vil si koranen og profetens eksempler. Det finnes, men det visste du, et utall beviser på at kjernen i islam er uforenelig med vestlige frihetstanker, i særdeleshet friheten tilknyttet meningsytringer. I den offentlige debatten, fremfor alt blant politikere, har det oppstått et dødpunkt. Det finnes dem som mener at Mohammed Bouyeris handling er uløselig knyttet til islam, og at forholdet mellom muslimer og ikke-muslimer bare kan forbedres om islam reformeres. Og det finnes dem som insisterer på at islam er en fredselskende religion holdt som gissel av enkelte ekstremister med gale motiver. På rettssakens siste dag avsluttet din drapsmann denne diskusjonen. I tråd med vårt rettssystem var det den tiltalte som fikk det siste ordet. Han henvender seg til din kjære mor og sier:

«Jeg vil takke gud og ber om guds støtte i det jeg nå skal si. Det finnes ingen annen gud enn Allah, og Muhammed er hans profet.»

Og: «At jeg ønsker å si noe nå, er ikke fordi jeg føler meg forpliktet overfor domstolen. Jeg tror at den eneste personen jeg er forpliktet i forhold til, er fru van Gogh. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke føler med Dem. Jeg kjenner ikke Deres smerte, det kan jeg heller ikke. Jeg vet ikke hvordan det er å miste et barn som er brakt inn i verden med så mye smerte og så mange tårer. Dels fordi jeg ikke er kvinne. Men også fordi jeg ikke kan føle med. Fordi jeg tror at De er en vantro. Og De kan bebreide meg for det og det er greit at De bebreider meg for det.»

Og: «Og når det gjelder Deres ekspert, herr Peters (lektor i islamsk rettslære ved universitetet i Amsterdam innkalt som ekspert av domstolen), har han erklært at det er funnet tekster som maner til vold, men også tekster som maner til fred. Men dere har ikke spurt herr Peters hvor i teksten det blir mant til fred og hvor i teksten det blir mant til vold. Det har dere utelatt.»

Og: «Det jeg vil at De skal være klar over, er at jeg har handlet ut ifra overbevisning og ikke fordi jeg hater Deres sønn fordi han er nederlender eller fordi han har krenket meg som marokkaner. Jeg har aldri følt meg krenket.»

Og: «Og det skal De vite, jeg kjenner ikke Deres sønn. Jeg mistenker ham ikke for hykleri, for han var ingen hykler. Det var han ikke, og jeg vet at han sa ting fordi han var overbevist om at det var slik. Så historien om at jeg føler meg krenket som marokkaner eller fordi han kalte meg geitepuler, det er ikke sant. Jeg har handlet ut ifra min tro. Og jeg har til og med uttalt at om det hadde vært faren eller lillebroren min, ville jeg ha gjort det samme. Så De kan ikke mistenke meg for noen form for sentimentalitet.»

Og: «Og jeg forsikrer Dem, hvis jeg slipper fri, vil jeg handle på samme måte ... på akkurat samme måte. Og dessuten når det gjelder Deres kritikk. Og da går jeg ut ifra at De med marokkanere mener muslimer. Jeg tar det ikke ille opp, for den samme loven som pålegger meg å kappe hodet av alle som håner Allah og hans profet, pålegger meg å ikke bosette meg i dette landet. Eller i alle fall ikke i et land hvor ytringsfriheten blir utøvd slik aktor beskrev den.»

POLITIKER: En lapp på den avdøde van Goghs rygg antydet at Ayaan Hirsi Ali var neste person som skulle drepes. Nå lever hun under konstant beskyttelse