Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Det jeg sa om Irak

NOEN AV

mine uttalelser om Irak nylig har vakt stor oppmerksomhet. Løsrevet har disse bemerkningene skapt mer turbulens enn forståelse, så jeg tror det er viktig at det jeg har sagt blir satt inn i sin rette sammenheng. I mine taler har jeg sagt at USA betalte dyrt for ikke å stoppe plyndringen i Irak i tiden etter at de mest avgjørende slagene var vunnet og at vi ikke hadde nok soldater på bakken til å få gjort denne jobben. Pressen og kritikerne av krigen har kastet seg over disse uttalelsene i et forsøk på å undergrave president Bush, Irak-politikk. Dette vil de ikke lykkes med. La meg forklare hvorfor. Det er ingen hemmelighet at jeg i min tid i Irak kunne være uenig med andre, blant dem militære ledere på bakken. Den slags uenighet mellom personer som alle ønsker å gjøre ting i beste mening, vil alltid forekomme, spesielt i krig og etterkrigssituasjoner. Jeg mente at det ville vært nyttig om vi på et tidlig tidspunkt hadde hatt flere soldater for å stoppe plyndringen som gjorde så stor skade på den allerede ødelagte infrastrukturen i Irak. De militære lederne mente at vi hadde nok soldater i Irak og at større amerikansk militær tilstedeværelse ville virket mot sin hensikt fordi vi da ville støtt fra oss irakere. Det var et fornuftig synspunkt, og det kan ha vært riktig. Sannheten er at det får vi aldri vite.

MEN I LØPET

av de 14 månedene jeg var i Irak, var administrasjonen, de militære og jeg enige om at koalisjonens viktigste oppgave var å gjøre en solid innsats for å trene opp irakerne til å ta mer ansvar for sin egen sikkerhet. Denne innsatsen, i stor utstrekning finansiert gjennom tilleggsbevilgninger vedtatt av Kongressen i fjor, pågår fortsatt. Til syvende og sist hviler ansvaret for Iraks sikkerhet på irakerne selv. Våre militære styrker samarbeider tett med irakerne om å isolere og ødelegge terroristenes tilholdssteder. Og USA støtter statsminister Iyad Allawi i hans målbevisste arbeid for å skape sikkerhet og demokrati i Irak. Det skal holdes valg i januar, og til tross for de mange utfordringer og problemer som vil dukke opp, går det framover. For å løse de oppgavene vi nå står overfor, mener jeg at vi har nok soldater i Irak.

Pressen har vært merkelig lite villig til å rapportere om min gjentatte offentlige støtte til presidentens Irak-strategi og hans politiske linje i kampen mot terrorisme. I to tiår har jeg deltatt i krigen mot terror, og i mine øyne har ingen statsleder bedre forstått hva denne globale krigen går ut på, enn president Bush.

DET STÅR

John Kerry fritt å sitere mine uttalelser om Irak. Men i rettferdighetens navn bør han også gjøre oppmerksom på at jeg gjentatte ganger har sagt, også i mine mange taler den siste tiden, at president Bush traff en riktig og modig beslutning da han gikk inn for å frigjøre Irak fra Saddams brutalitet og at presidenten har rett i at Irak er en sentral front i krigen mot terror.

For halvannet år siden ba president Bush meg om å møte på det ovale kontor i Det hvite hus for å snakke om min tiltredelse som leder for koalisjonsmyndigheten i Irak. «Hvorfor i all verden vil du forlate privatlivets fred for å påta deg en så vanskelig, farlig og trolig utakknemlig jobb?» spurte han rett ut. Uten å nøle svarte jeg: «Fordi jeg tror på din visjon om Irak, og det er en stor ære for meg om jeg kan hjelpe deg med å gjøre den til virkelighet.» I dag går Amerika og koalisjonen stødig framover mot denne visjonen.

© New York Times, norsk

enerett Dagbladet.

Oversatt av Marit Jahreie.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media