GJENGOPPGJØR: 18. november ble to personer knivstukket på utestedet Blå i Oslo. Samme kveld opplyste politiet at alle de involverte har tilknytning til gjengen Young Bloods.En 18-årig mann meldte seg dagen etter for politiet etter knivstikkinga. Han er siktet for drapsforsøk..Foto: Ralf Lofstad / Dagbladet
GJENGOPPGJØR: 18. november ble to personer knivstukket på utestedet Blå i Oslo. Samme kveld opplyste politiet at alle de involverte har tilknytning til gjengen Young Bloods.En 18-årig mann meldte seg dagen etter for politiet etter knivstikkinga. Han er siktet for drapsforsøk..Foto: Ralf Lofstad / DagbladetVis mer

Debatt: Gjengbekjempelse

Det kan bli verre etter Young Bloods

Gjengbekjempelse krever mange virkemidler.

Meninger

Våren 2017 beordret politimesteren i Oslo en operasjon for å knuse den kriminelle gjengen Young Bloods fra Holmlia. Den innerste kjernen til Young Bloods sto med mer enn 200 uoppgjorte saker. Gjengen var involvert i så mange kriminelle aktiviteter at rettsapparatet ikke holdt tritt.

FORFATTER: Ståle Økland.
FORFATTER: Ståle Økland. Vis mer

Det har vært skyteepisoder, kidnappinger, narkotikasalg og illegal gambling. Politiets operasjon fikk navnet «Operasjon Gamma», og i mer enn ett år fulgte jeg den som flue på veggen, i baksetet på politibilen under utrykninger, under razziaer, etterforskning og hemmelig spaning. Jeg snakket med ungdommene i og rundt det kriminelle miljøet, og jeg snakket med eks-kriminelle. Jeg kartla smuglerrutene og bakmennene. Målet var å finne ut hvordan et brutalt gjengmiljø kan vokse fram i Norge.

Det finnes en historie bak hver skjebne. Gjengmedlemmer blir ofte kriminelle på ungdomsskolen og hardbarkede på videregående. Mange har hatt en trøblete barndom. Politifolk kan fortelle om foreldre til gjengmedlemmer som søker hjelp, men som opplever at sønnene deres blir utslitt av det offentlige hjelpeapparatet. Ungdommene utredes av barnevernet, av barne- og ungdomspsykiatrisk politiklinikk (BUP), og de må svare på spørsmål om seg selv både av skolen og politiet. Slik blir de hele tiden minnet på deres egne feil og mangler. Reaksjonen kan bli at ungdommene ikke vil ha hjelp.

Jeg traff lærere og rektorer som fortalte at mange gjengungdommer går på skole uten å være særlig motivert. De kjeder seg og har konsentrasjonsvansker. For et par generasjoner siden var det ikke uvanlig å begynne å jobbe som 16-åring, på en fabrikk, en gård eller til sjøs.

I en politirapport fra 2011 skriver Oslo-politiet om hvordan medlemmene i de kriminelle gjengene på 1950-tallet kom seg ut av gjengtilværelsen. De mest problematiske ungdommene fikk seg jobb som matroser og ble sendt ut i verden for å bli voksne. Dagens jobber krever kompetanse, enten i form av et fagbrev eller en høyere utdannelse. Med et kriminelt rulleblad får ungdommene vansker med å få seg lærlingeplass. Den lovfestede ungdomsretten gir bare rett til tre års videregående skole, og når ungdommene mislykkes på skolen, havner de utenfor. De finner sammen med andre i gjenger.

Noen gjengmedlemmer skikker seg for en periode, men så kommer det en rettssak der de må svare for lovbrudd de begikk for lenge siden. Politiet forteller at mange gjengkriminelle får et tilbakefall denne perioden. Når de kommer ut etter soning står de gamle vennene i gjengene klare til å ta dem imot.

Det finnes gjengmedlemmer som ikke vil ha hjelp, og som ikke vil ut av gjengen. Å løpe fra politi med blålys på taket gir et adrenalinkick. Å se hva kvelden bringer av inntekter fra narkotikasalg er spennende. Utenfor gjengen er ungdommene drop-outs med tilpasningsvansker. De får noen tusen i måneden av Nav og sitter hjemme mens andre går på skole eller jobb. I Young Bloods er de en del av gutta. De forstår kulturen og kodene. I gjengen er det ingen som prøver å forbedre dem eller å få dem inn på en ny og mer fornuftig vei. De blir akseptert for hvem de er.

«Operasjon Gamma» viser at politiet, hjelpeapparatet og frivillige lag og organisasjoner må jobbe tettere sammen. Forebygging er viktig og krever en områdesatsing. Gjengproblemene i Oslo finner vi i sentrum, på østkanten og i Oslo sør. Her må det satses på gode lokale tiltak og oppfølging av den enkelte ungdom.

Men det er ikke nok. Narkotikamarkedet i Norge er på flere milliarder kroner i året. Det tiltrekker seg tunge kriminelle aktører som tjener penger på smugling og salg. Young Bloods har albansk mafia i ryggen. Albansk mafia er blant de tyngste kriminelle i Europa. De driver med alt fra svindel, utpressing og narkotika til menneskehandel. Mafiaen vokste seg store under Kosovo-krigen på slutten av 1990-tallet. De fant ruter for våpensmugling, og de solgte narkotika for å finansiere krigen. Denne kompetansen tok de med seg videre.

Kilder som kjenner det kriminelle miljøet i Norge kan fortelle at albanerne ofte støtter hverandre og står sammen. Det finnes få kjente konfrontasjoner mellom dem. Skal man løse gjengproblemet, må bakmennene straffeforfølges, fengsles og fratas verdier. Dette krever en tyngre satsing på bekjempelse av organisert kriminalitet, og et forpliktende internasjonalt samarbeid.

I land etter land ser vi den samme utviklingen som i Norge. Internasjonale mafiagrupperinger i fattige bydeler allierer seg med lokale gjenger, som distribuerer narkotikaen. Det er mektige krefter i sving, og jo mer politiet presser på, jo smartere blir mafiaen og gjengene. Noen ganger samarbeider de kriminelle, og det skjer en maktkonsentrasjon i det kriminelle miljøet. Dette skjedde på Holmlia og Mortensrud etter at en albansk gruppering slo seg sammen med en kurdisk gruppering. Slik ble Young Bloods sterkere. Når en kriminell gjeng får makt eller havner i konflikt med en annen gjeng, skapes utrygghet i et helt lokalmiljø.

Politiets kamp mot Young Bloods fortsetter. Fortsatt går mange av bakmennene fri. Gjengen kan bekjempes, men så lenge det finnes utenforskap, fattigdom og et lukrativt narkotikamarked, vil det komme nye kriminelle gjenger etter Young Bloods. Disse gjengene blir trolig minst like farlige som Young Bloods er i dag.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.