«AYMARA-KONGEN»: Evo Morales hyller av urfolkene som en historisk konge i Tiwanaku, ruinene av et før-inkaisk maktsete nær Titicaca-sjøen. Her står han i Solporten. For Evo smelter fortid og framtid sammen. Seremonien skjedde dagen før han formelt ble tatt i ed som president. Foto: AP / NTB Scanpix
«AYMARA-KONGEN»: Evo Morales hyller av urfolkene som en historisk konge i Tiwanaku, ruinene av et før-inkaisk maktsete nær Titicaca-sjøen. Her står han i Solporten. For Evo smelter fortid og framtid sammen. Seremonien skjedde dagen før han formelt ble tatt i ed som president. Foto: AP / NTB ScanpixVis mer

Det kan forsvares å utrope Evo Morales til den største politiske lederen i Latin-Amerika i vår tid

Morales svever over Andesfjellene.

Kommentar

Evo Morales sitt utgangspunkt var på alle vis nesten så håpløst som det tenkes kan.

Fra han overtok i 2006 har denne «bonde-presidenten», som ledet kokabøndene, gitt Bolivia et bedre og stødig statsstyre. Statens økonomi er ryddig. Rikdommene er omfordelt og fattigdommen merkbart mindre.

Helse og utdanning når fram til nesten alle. Og framfor alt er urfolkene, flertallet av innbyggerne, for første gang på et halvt årtusen fullverdige deltakere i samfunnet og statsstyret.

En middelklasse har vokst fram blant urfolkene Kvinnene i det egentlig matriarkalske samfunnet gjenfinner sin rolle. Hushjelpene krever utdanning. De åpner forretninger. Deres ansvar var historisk markedet og økonomien, mens mennene skulle dyrke jorda og arbeide i gruvene. Kvinnenes tallrike skjørt utenpå hverandre sys nå som dyr mote, og deres bowlerhatter koster fort en norsk tusenlapp.

En middelklasse har vokst fram blant urfolkene. Det kan forsvares å utrope Evo Morales til den største politiske lederen i Latin-Amerika i vår tid, fullt på høyde med tidligere president Luiz Inácio «Lula» da Silva i Brasil. Evo leder bare et mindre land.

Flammende antiimperialistiske talemåter setter ham ofte i bås med avdøde president Hugo Chávez i Venezuela og Fidel Castro på Cuba. Men et viktig trekk skiller ham ut: For Evo er urfolkenes rettigheter grunnleggende og gjennomsyrer all politikk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Økt statens inntekter Nokså likt Lula er han pragmatisk. Evo og regjeringspartiet Bevegelsen til Sosialismen (MAS) renasjonaliserte landets gass- og oljerikdommer. De har brutt med den nyliberale økonomiske politikken fra de såkalte «Chicago-gutta». Men deres sosialisme har ikke ruinert økonomien, tvert imot.

Nasjonalisering av gass og olje har økt statens inntekter kraftig. Bolivia har bygd opp en valutareserve som i forhold til størrelsen på økonomien er høyere enn Kinas. På tross av nasjonaliseringer var investeringene fra utlandet som andel av økonomien de høyeste i Sør-Amerika i 2013.

Evo har nesten doblet de offentlige investeringene til helse, utdanning, pensjoner og tiltak mot fattigdom og likevel hatt balanse i statsbudsjettet. Fra 2005 til 2011 sank andel fattige fra 59,6 til 45 prosent og andel lutfattige fra 36,7 til 20,9 prosent. Minstelønna nærmer seg dobling. Gapet mellom rike og fattige er kraftig redusert.

Bolivia er fortsatt fattig. Men under Evo har årlig økonomisk vekst per hode vært om lag 4 prosent. Framgangen må tilskrives politisk styring.

«Stø kurs» har vært et fremmedord i Bolivia. Fra landet ble uavhengig fra Spania i 1825 til 1982 satte det en noe nær uslåelig verdensrekord i statskupp, visstnok 188 i løpet av 157 år. Men det er vanskelig å telle alle kupp og motkupp. I de neste 23 år fulgte ni presidenter og regjeringer i vill demokratisk forvirring inntil Morales ble valgt til president med reint flertall i første valgomgang 18. desember 2005. [sitat=1, left]

Et politisk under Han ble overlegent gjenvalgt i 2009. Og 12. oktober i fjor vant han igjen valget med over 60 prosent av de rundt fem millioner stemmene. Det er nesten ikke til å tro: Fra å være en vaklende politisk «bananrepublikk» har Bolivia i ti år hatt et støtt statsstyre. Det er et politisk under, som ingen politiske analytikere tidligere kunne ha forestilt seg.

Valget i fjor var litt omstridt fordi Grunnloven fra 2009 bare tillater en sittende president å stille til gjenvalg én gang. Men Evo hevdet at dette bare gjelder fra loven trådte i kraft, og Grunnlovsdomstolen ga ham medhold.

I valgkampen brukte noen av hans tilhengere slagordet «Evo for alltid!».

Han utelukker å fortsette etter 2020, men enkelte i opposisjonen mistenker ham for å leke med tanken fordi han ikke har noen klar etterfølger.

Evo er den første statslederen i landet fra urfolkene etter 1535, da Spania hærtok området. Spanjolene drepte inka Atahualpa i 1533, og Tahuantinsuyo - som vi kaller Inkariket, med hovedstad i Cuzco i dagens Peru - falt.

Tre århundrer under Spania fulgte. En hær under venezuelaneren Simón Bolívar, som ga landet navn, frigjorde området fra Spania. Bolívar innledet, som landets første president, et 180 års styre av en elite av spansktalende europeere og mestiser.

Første statslederen fra aymaraene på 500 år Evo er aymara. Aymaraene hadde et rike i høylandet ved Titicaca-sjøen til det ble erobret av de quechua-talende inkaene rundt år 1500.

Evo er følgelig den første statslederen fra aymaraene på drøyt 500 år. I dag utgjør urfolkene mer enn 60 prosent av innbyggerne i Bolivia. 30 prosent oppgir quechua som morsmål og 25 prosent aymara, mens en del av dem har gått over til spansk. [bilde=1, right, eight]

Men Evo er ikke den første statssjefen i Amerika fra urfolkene. Benito Juárez var president i Mexico på slutten av 1800-tallet.

Dagen før han ble tatt i ed i parlamentet holdt urfolkene en slags «kroningsseremoni» i Tiwanaku, ruinene av et før-inkaisk maktsete, der Evo var kledd som en slags inka, med solguden på brystet.

- De innfødte kulturene i mitt land har et annet begrep for tid. For dem ligger framtida bak og fortida foran dem. De ser på framtida med et øye på fortida. Morales vil gjenoppfinne landet, og så sta som han er, vil han sikkert klare det, sier filmskaperen Juan Carlos Valdivia. I fjor ble 55 år gamle Evo verdens eldste profesjonelle fotballspiller med 1200 kroner måneden i lønn i klubben Sports Boys Warnes.

Evos styre har møtt mye motbør. I 2011 måtte han skrinlegge en motorvei gjennom lavlandet i Amazonia etter protester fra urfolkene der. Forretningsfolkene i fylket Santa Cruz, landets økonomiske kraftverk, gjorde opprør mot sosialisten og ville erklære uavhengighet. Men nå er de tilfredse. - Før overøste vi Morales med protester. Nå overøser vi ham med forslag, sa en av lederne til ei finansavis nylig.

Sør-Amerika er snudd på hodet Et av fire barn arbeider i Bolivia, sier FN. En lov fra 2014, som tar sikte på å utrydde fattigdom, har møtt skarp kritikk fra utlandet. Barn mellom 10 og 12 år kan jobbe som uavhengige med tillatelse fra foreldrene hvis de går på skole. Fra 12 år kan de arbeide for andre. Siktemålet var en lov som kan håndheves, hindre farlig barnearbeid som i gruvene, men ikke forby barn som pusser sko eller hjelper foreldrene med innhøsting.

De måtte lage en lov for Bolivia, forklarte visepresidenten.

I dag drar bolivianske forretningsfolk hjem fra Argentina til bedre muligheter. Sør-Amerika er snudd på hodet. De bygger små palasser i flere etasjer etter urfolkenes byggeskikk i millionbyen El Alto, på høysletta 800 meter over det mer europeiserte regjeringssetet La Paz.

Å bygge bru over det store skillet - i høyde, økonomisk, sosialt, kulturelt og etnisk - mellom de to tvillingbyene har i årtier vært til hodebry, inntil nå.

Evo svever over Andes, ikke på ryggen av en kondor, men i den nye gondolbanen, kanskje det beste bildet på framskrittet. Banen forbinder El Alto 4070 meter over havet med La Paz nede i dalbunnen på 3250. I minibuss i trafikk-kork tok det en time opp eller ned fjellsida på en svingete trollstige. Nå flyr folk opp eller ned på et kvarter i gondolene.

Hvis Nobels fredspris noen gang skulle gå til verdens urfolk, finnes det et navn å foreslå for dem som har rett til dette. Kanskje noe å tenke på for Sametinget?

Presidenten: Under Evo Morales har årlig økonomisk vekst per hode vært om lag 4 prosent. Framgangen må tilskrives politisk styring., Foto: EPA/Javier Mamani / NTB Scanpix
Presidenten: Under Evo Morales har årlig økonomisk vekst per hode vært om lag 4 prosent. Framgangen må tilskrives politisk styring., Foto: EPA/Javier Mamani / NTB Scanpix Vis mer