FOR DEN NORSKE OPERAEN  dekker billettsalg bare 10 prosent av driften, sånn er det også for en rekke andre kulturtilbud. Illustrasjonsfoto: Torbjørn Grønning
FOR DEN NORSKE OPERAEN dekker billettsalg bare 10 prosent av driften, sånn er det også for en rekke andre kulturtilbud. Illustrasjonsfoto: Torbjørn GrønningVis mer

Det kan synes søkt å sammenlikne kulturformidling med ordinær næringsvirksomhet

Spørsmålet om EØS avtalens mulige anvendelse er betydelig mer komplisert enn hvorvidt det ved arrangementer selges billetter i døren.

Meninger

Media omtalte i forrige uke at flere kommuner nektes momskompensasjon ved bygging av kulturbygg. Dette gir kommunene en ekstraregning på flere hundre millioner kroner. Skattemyndighetene viser til et vedtak fra ESA fra 2007 om at kommuner ikke kan få momskompensasjon for næringsvirksomhet som drives i konkurranse med private aktører da dette vil være i strid med forbudet mot statsstøtte.

Forbudet mot statsstøtte har imidlertid mange viktige unntak, ikke minst på kulturområdet der det i vid utstrekning åpnes for offentlig finansiering av kulturbygg. Støtten må kanskje begrenses der kulturbygget også omfatter andre, typisk kommersielle tjenester, f. eks konferansefasiliteter. ESAs vedtak fra 2013 om det spektakulære kulturbygget Harpa på Island som huser opera, symfoni, konserter, utstillinger og konferansefasiliteter er illustrerende.

Støtten for de kulturelle aktivitetene var uproblematisk men konferansedelen måtte drives på kommersiell basis. I 2014 kom så det såkalte gruppeunntaket inn i EØS avtalen. Dette godkjenner støtte for en rekke formål, inkludert bygging og drift av kulturbygg. Det åpnes for full offentlig finansiering med mindre driften genererer betydelige inntekter. Videre er vilkåret at 80 prosent av kapasiteten i bygget fylles av kulturaktiviteter.  

Om det er staten eller kommunene som dekker momsen er derfor likegyldig når full offentlig finansiering uansett er tillatt etter EØS-avtalen. Om det derimot skulle følge av norsk lov at kommunene ikke får refusjon av momsen, så er det etter EØS-avtalen ingenting til hinder for at staten refunderer mottatte momsbeløp til kommunene. Om dette skal skje er altså et norsk politisk anliggende.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For øvrig gjelder statsstøttereglene bare der kommunen driver økonomisk aktivitet. Hvorvidt kulturbygg utgjør slik aktivitet er et åpent spørsmål. En rekke kulturtilbud er grunnleggende ulønnsomme, og om det er billettsalg så dekker dette ofte bare en mindre del av kostnadene. For den norske operaen dekker eksempelvis billettsalg 10 prosent av driften. Byggingen/driften av operaen ble aldri notifisert til ESA så staten mente nok at dette er en ikke-økonomisk tjeneste. Det er også få eksempler i EU på at stater har notifisert kulturbygg til EU Kommisjonen. Formålet er å formidle kultur til befolkningen og det kan synes søkt å sammenligne dette med ordinær næringsvirksomhet.

Dersom kulturbygg skulle være i økonomisk aktivitet kommer reglene uansett bare til anvendelse der støtten kan påvirke samhandel og konkurranse i EØS området. Terskelen ligger lavt, men der tjenestene i hovedsak tilbys av lokale aktører til et lokalt publikum kan det være at vilkåret ikke er oppfylt. ESA har f. eks lagt dette til grunn for en badelandpark på Bømlo i Hordaland. Bygging av en konsertarena som kan ta imot store, internasjonale stjerner vil derimot kunne utgjøre en grenseoverskridende aktivitet fordi det er internasjonal konkurranse på artist og arrangørsiden og publikum fra andre land. Spørsmålet om EØS avtalens mulige anvendelse er uansett betydelig mer komplisert enn hvorvidt det ved arrangementer selges billetter i døren.

• Skatteetaten svarer Bjørgan - les her.  

Lik Dagbladet Meninger på Facebook